PÅ FLUKT: En rohingya-kvinne og barnet hennes står utslitte i en matkø i Bangladesh og gråter. Titusenvis av rohingyaer forsøker å flykte fra Rakhine-området i Myanmar og til nabolandet Bangladesh. På veien risikerer de å trå på landminer, ifølge Amnesty. Foto: Bernat Armangue / Ap / Scanpix
PÅ FLUKT: En rohingya-kvinne og barnet hennes står utslitte i en matkø i Bangladesh og gråter. Titusenvis av rohingyaer forsøker å flykte fra Rakhine-området i Myanmar og til nabolandet Bangladesh. På veien risikerer de å trå på landminer, ifølge Amnesty. Foto: Bernat Armangue / Ap / ScanpixVis mer

Rohingyaer på flukt fra Myanmar:

- Hva som skjer foran øynene våre må kalles etnisk rensing

Sikkerhetsstyrkene i Myanmar har lagt ut internasjonalt forbudte landminer på grensa til Bangladesh, ifølge Amnesty.

KOLLAPSET. Rohingyaen Kifawet Ullah blir båret av andre rohingyaer etter at han kollapset da han ventet på å få utdelt ris i Kutupalong i Bangladesh i går. FN sier at rundt 270 000 rohingyaer har ankommet grenseområdet Myanmar-Bangladesh i de siste to ukene. Foto: Bernat Armangue / Ap / Scanpix Vis mer

«Myanmars sikkerhetsstyrker har lagt ut internasjonalt forbudte landminer på sin grense til Bangladesh. Den siste uka er en mann drept og minst tre personer alvorlig skadde, inkludert to barn», melder Amnesty.

Hundretusener på flukt

Organisasjonen har intervjuet øyenvitner og analysert funn på grensa.

«Amnesty har dokumentert det som ser ut til å være et målrettet bruk av landminer langs grenseområdet i den nord-vestlige Rakhine-regionen», skriver Amnesty.

Det er fra dette området at FN antar at 270 000 mennesker har flyktet, bare de siste to ukene.

- Dette gjør en allerede forferdelig situasjon enda mer grusom i Rakhine-regionen. Myanmar-militærets bruk av dødelige landminer i et sterkt trafikkert område langs grensa skaper enorme risiko for vanlige folk, sier Tirana Hassan, Amnestys krisedirektør, som nå er i grenseområdet til Bangladesh og Myanmar.

Versting-klasse med Nord-Korea og Syria

Landminer er internasjonalt forbudt, og det er i dag bare et par stater som bruker de internasjonalt fordømte våpnene.

GRAVER GRAV: Rohingya-menn graver nye graver flyktningleir i Kutupalong i Bangladesh. Her flyktet mange rohingyaer på tidlig 90-tall. Nå flykter igjen en stor strøm av rohingyaer fra Myanmar. Foto: Bernat Armangue / Ap / Scanpix Vis mer

- Myanmar-hæren er bare en av en håndfull stater, sammen med Nord-Korea og Syria, som bruker landminer. Myndighetene må stoppe bruken umiddelbart, fortsetter Hassan.

Flere mennesker får nå behandling etter å ha tråkket på landminer. En kvinne i 50-åra kom nær en landmine da hun var på vei over til Bangladesh i forrige uke.

- Min svigermor gikk fra landsbyen vår for å hente vann for å ta en dusj. Et par minutter etter hørte jeg en stor eksplosjon og jeg hørte at noen hadde gått på en mine. Det var først litt etter at jeg skjønte det var svigermora mi, sier 20-årige Kalma til Amnestys folk.

Forbrytelser mot menneskeheten

En rekke øyenvitner skal ha sett at sikkerhetsstyrker i Myanmar, inkludert grensepoliti og militære, legge ut miner lands Myanmar-Bangladesh-grensa. Amnesty har fått en rekke bilder og videoer som folk har tatt, og mener å ha bevis nok for at landminer nå tas i bruk av Myanmar.

OVERLEVDE: Her er en gruppe rohingyaer på vei fra Myanmar til Bangladesh i helga. Ifølge Amnesty, har sikkerhetsstyrker i Myanmar lagt ut landminer, som er internasjonalt fordømt - og forbudt. Foto: Danish Siddiqui / Reuters / Scanpix Vis mer

- Regjeringer som fortsetter å trene soldater eller selge våpen til Myanmars militære må avslutte dette umiddelbart. Myanmar utfører en forferdelig voldskampanje mot rohingyane, som er forbrytelser mot menneskeheten, ifølge Hassan.

Skam deg, Suu Kyi

Tidligere denne uka var Nobels fredsprisvinner og leder i Myanmar, Aung San Suu Kyi ute og benektet rapportene om at landets militære la ut landminer.

- Hvem kan være sikker på at disse minene ikke er lagt ut av terroristene? Var Suu Kyis svar.

Fredsprisvinneren høster kritikk over en hel verden. Både fra fredsprisvinner Desmond Tutu, politikere verden over - og nå også The New York Times-kommentatoren Nicholas Kristof:

«Skam deg, Suu. Vi æret det og kjempet for din frihet - og nå bruker du den friheten til å tillate at ditt eget folk slaktes?» Spør Kristof.

- Kutter av hoder

Beretningene er mange fra rohingyaer som har flyktet til Bangladesh, og fra hjelpearbeidere. «De dreper barn», fortalte Matthew Smith til Kristof i grenseområdet i Bangladesh.

- Mine to nevøer fikk hodene sine kuttet av, fortalte en rohingya-overlevende til Smith: «En var seks år og den andre var ni».

Andre øyenvitner forteller om soldater som kaster små barn i elva. Hannah Beech i The New York Times er i grenseområdet og sier følgende til sin kollega: «Jeg har dekket flyktningkriser før, og dette er uten unntak det verste jeg noen ganger har sett».

- Hva som skjer foran øyene våre nå, må bli beskrevet som etnisk rensing. Rohingyane blir angrepet for sin etnisitet og religion. Å tvinge en hel befolkning på flukt, er sett på som forbrytelser mot menneskeheten, sier Hassan.

Både Amnesty, FN og andre hjelpeorganisasjoner krever å få tilgang til Rakhine-staten for å hjelpe de mange menneskene som er på flukt. Foreløpig uten hell.

PÅ FLUKT: Nok en gang er Myanmars rohingyaer på flukt. Her er de på vei over fra Myanmar til nabolandet Bangladesh. Foto: Danish Siddiqui / Reuters / Scanpix Vis mer