Rohingyaer på flukt fra Myanmar:

- Hva som skjer foran øynene våre må kalles etnisk rensing

Sikkerhetsstyrkene i Myanmar har lagt ut internasjonalt forbudte landminer på grensa til Bangladesh, ifølge Amnesty.

PÅ FLUKT: En rohingya-kvinne og barnet hennes står utslitte i en matkø i Bangladesh og gråter. Titusenvis av rohingyaer forsøker å flykte fra Rakhine-området i Myanmar og til nabolandet Bangladesh. På veien risikerer de å trå på landminer, ifølge Amnesty. Foto: Bernat Armangue / Ap / Scanpix
PÅ FLUKT: En rohingya-kvinne og barnet hennes står utslitte i en matkø i Bangladesh og gråter. Titusenvis av rohingyaer forsøker å flykte fra Rakhine-området i Myanmar og til nabolandet Bangladesh. På veien risikerer de å trå på landminer, ifølge Amnesty. Foto: Bernat Armangue / Ap / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

«Myanmars sikkerhetsstyrker har lagt ut internasjonalt forbudte landminer på sin grense til Bangladesh. Den siste uka er en mann drept og minst tre personer alvorlig skadde, inkludert to barn», melder Amnesty.

Hundretusener på flukt

Organisasjonen har intervjuet øyenvitner og analysert funn på grensa.

«Amnesty har dokumentert det som ser ut til å være et målrettet bruk av landminer langs grenseområdet i den nord-vestlige Rakhine-regionen», skriver Amnesty.

Det er fra dette området at FN antar at 270 000 mennesker har flyktet, bare de siste to ukene.

- Dette gjør en allerede forferdelig situasjon enda mer grusom i Rakhine-regionen. Myanmar-militærets bruk av dødelige landminer i et sterkt trafikkert område langs grensa skaper enorme risiko for vanlige folk, sier Tirana Hassan, Amnestys krisedirektør, som nå er i grenseområdet til Bangladesh og Myanmar.

Versting-klasse med Nord-Korea og Syria

Landminer er internasjonalt forbudt, og det er i dag bare et par stater som bruker de internasjonalt fordømte våpnene.

- Myanmar-hæren er bare en av en håndfull stater, sammen med Nord-Korea og Syria, som bruker landminer. Myndighetene må stoppe bruken umiddelbart, fortsetter Hassan.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer