OVER TORDENVÆRET: Bildet er tatt da Den internasjonale romstasjonen passerte over Mexico mandag i forrige uke. De hvitblå flekkene er tordenvær, den lysende kula på stjernehimmelen er ikke sola, men månen. Den gulgrønne hinna rundt jorda er såkalt luftglød - som skyldes at partikler i atmosfæren blir ladd av stråling fra sola og sender ut lys når de gir fra seg energien igjen. Foto: Den internasjonale romstasjonen / Nasa
OVER TORDENVÆRET: Bildet er tatt da Den internasjonale romstasjonen passerte over Mexico mandag i forrige uke. De hvitblå flekkene er tordenvær, den lysende kula på stjernehimmelen er ikke sola, men månen. Den gulgrønne hinna rundt jorda er såkalt luftglød - som skyldes at partikler i atmosfæren blir ladd av stråling fra sola og sender ut lys når de gir fra seg energien igjen. Foto: Den internasjonale romstasjonen / NasaVis mer

Hva var det astronauten tok bilde av over Mexico?

Likner en selvlysende rød manet med lilla tentakler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mandag i forrige uke passerte Den internasjonale romstasjonen (ISS) Mellom-Amerika, og en av astronautene om bord benyttet anledningen til å ta et storslagent bilde der man ser deler av sørlige Mexico, med stjernehimmelen, månen (som ser ut som sola) og flere kraftige tordenstormer.

Men i bildets høyre ytterkant skimtes noe merkelig. Ved nærmere øyesyn viser det seg å være et fenomen som mest likner en selvlysende rød manet med lilla tentakler. «Maneten» strekker seg ca. 75 kilometer opp i atmosfæren, direkte over en av tordenstormene, skriver Tech Insider.

Gigantiske utladninger Fenomenet er imidlertid velkjent for astronomer og meteorologer. Det dreier seg om såkalte røde ånder - en form for lyn i den øvre atmosfæren. Navnet har de fått etter luftånden Ariel i Shakespeares «Stormen».

«TENTAKLER»: Fenomenet, som likner en rød selvlysende manet med lilla tentakler, strekker seg ca. 75 km opp i atmosfæren, og befinner seg like over et tordenvær. Foto: Den internasjonale romstasjonen / Nasa
«TENTAKLER»: Fenomenet, som likner en rød selvlysende manet med lilla tentakler, strekker seg ca. 75 km opp i atmosfæren, og befinner seg like over et tordenvær. Foto: Den internasjonale romstasjonen / Nasa Vis mer

De røde åndene er gigantiske elektromagnetiske utladninger som alltid opptrer i forbindelse med lyn lenger nede i atmosfæren, opplyser nettsida Lights in the Dark.

- Lynutladningen skaper et elektrisk felt, og når det er stort nok, danner feltet en gnist som drives oppover, forklarer Steve Cummer, en ekspert på fenomenet, til National Geographic.

Vanskelige å fotografere Åndene oppstår høyt over tordenskyene, når opptil 90 kilometers høyde og er flere mil i utstrekning. De varer bare i noen millisekunder før de oppløser seg i et storslått gnistregn, og er svært vanskelige å observere; de ble først fotografert i 1989, og ISS-bildet er dermed litt av et blinkskudd.

FRA FLY: Røde ånder er av natur svært vanskelige å observere, og iallfall lavt nede i atmosfæren. Fotograf Jason Ahrns lyktes imidlertid i å dette bildet fra et fly i 2013. Foto: Jason Ahrns / Creative Commons
FRA FLY: Røde ånder er av natur svært vanskelige å observere, og iallfall lavt nede i atmosfæren. Fotograf Jason Ahrns lyktes imidlertid i å dette bildet fra et fly i 2013. Foto: Jason Ahrns / Creative Commons Vis mer

Fordi åndene dannes over tordenskyer, er de så godt som umulige å få øye på fra bakken eller lavt nede atmosfæren. Fotograf Jason Ahrns lyktes imidlertid i å ta spektakulære bilder fra et fly i 2013.

Den rødlige fargen får åndene fordi bombardementet av elektrisitet reagerer med nitrogengass som fins høyt oppe i atmosfæren. På samme måte som i et lysstoffrør blir gassen ladd og gir fra seg en synlig glød.

VÆRFENOMEN: De røde åndene opptrer i samband med tordenvær, men befinner seg langt over disse. Illustrasjon: Abestrobi / Creative Commons
VÆRFENOMEN: De røde åndene opptrer i samband med tordenvær, men befinner seg langt over disse. Illustrasjon: Abestrobi / Creative Commons Vis mer

Røde ånder spiller for øvrig en viktig rolle i å forme lufta vi puster, fordi de danner og bryter opp ulike molekyler oppe i atmosfæren.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram