Hva var det astronauten tok bilde av over Mexico?

Likner en selvlysende rød manet med lilla tentakler.

OVER TORDENVÆRET: Bildet er tatt da Den internasjonale romstasjonen passerte over Mexico mandag i forrige uke. De hvitblå flekkene er tordenvær, den lysende kula på stjernehimmelen er ikke sola, men månen. Den gulgrønne hinna rundt jorda er såkalt luftglød - som skyldes at partikler i atmosfæren blir ladd av stråling fra sola og sender ut lys når de gir fra seg energien igjen. Foto: Den internasjonale romstasjonen / Nasa
OVER TORDENVÆRET: Bildet er tatt da Den internasjonale romstasjonen passerte over Mexico mandag i forrige uke. De hvitblå flekkene er tordenvær, den lysende kula på stjernehimmelen er ikke sola, men månen. Den gulgrønne hinna rundt jorda er såkalt luftglød - som skyldes at partikler i atmosfæren blir ladd av stråling fra sola og sender ut lys når de gir fra seg energien igjen. Foto: Den internasjonale romstasjonen / Nasa Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Mandag i forrige uke passerte Den internasjonale romstasjonen (ISS) Mellom-Amerika, og en av astronautene om bord benyttet anledningen til å ta et storslagent bilde der man ser deler av sørlige Mexico, med stjernehimmelen, månen (som ser ut som sola) og flere kraftige tordenstormer.

Men i bildets høyre ytterkant skimtes noe merkelig. Ved nærmere øyesyn viser det seg å være et fenomen som mest likner en selvlysende rød manet med lilla tentakler. «Maneten» strekker seg ca. 75 kilometer opp i atmosfæren, direkte over en av tordenstormene, skriver Tech Insider.

Gigantiske utladninger Fenomenet er imidlertid velkjent for astronomer og meteorologer. Det dreier seg om såkalte røde ånder - en form for lyn i den øvre atmosfæren. Navnet har de fått etter luftånden Ariel i Shakespeares «Stormen».

De røde åndene er gigantiske elektromagnetiske utladninger som alltid opptrer i forbindelse med lyn lenger nede i atmosfæren, opplyser nettsida Lights in the Dark.

- Lynutladningen skaper et elektrisk felt, og når det er stort nok, danner feltet en gnist som drives oppover, forklarer Steve Cummer, en ekspert på fenomenet, til National Geographic.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer