Hva ville Jesus gjort?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sakte men sikkert spiser FrP seg inn i det kristne grunnfjellet. Den ene trofaste Krf-velgeren etter den andre lar seg omvende. De lar seg mobilisere av den knallharde retorikken som utpeker muslimer og innvandrere til fiender, og vender ryggen til Krfs stadig mindre selvsikre mumling om menneskeverd og religionsdialog.

Vårt Land slo denne uka alarm om at Krf nå ligger an til å gjøre et enda dårligere valg enn katastrofevalget i 2005, og viste hvordan partiets oppslutning i bibelbeltet er i ferd med å rakne. Velgervandringen etter Carl I. Hagens berømte «muhammed-var-pedofil»-opptreden på Levende Ord, er blitt til en stri strøm, en strøm FrP vet nøyaktig hvordan de skal styrke.

Partiets angrep på Islamsk Råd for noen dager siden er ikke bare et typisk valgkamputspill, det er et presisjonsstøt for å løsne enda større flak fra den kristne berggrunnen. «Kom til oss, det er vi som kjører hellig krig!», er FrPs dårlig skjulte budskap. Så trygge er FrP på sin støtte blant de nymilitante kristne, at partiet tør å gå til frontalangrep på kirkens ledere og be dem holde kjeft om politiske spørsmål. Når den milde Olav Fykse Tveit fra Mellomkirkelig Råd sier at å sende asylsøkere til Afrika er å «behandle mennesker som gods», får han til svar fra Per Sandberg at han er lei av alle disse biskopene som «agerer rundt omkring i det ganske land og tror at de er så humane».

Enn så lenge har Den norske kirke holdt stand mot den internasjonale høyrepopulistiske tendensen, og avvist ropene om at kristne må forsvare vesten mot de muslimske innvandrerhordene. I Norge er det først og fremst de USA-inspirerte frikirkelige vekkelsesmenighetene som har latt seg rekruttere, slike som Levende Ord og Jan-Aage Torps pinsemenighet. I USA har den største kristne lobbyorganisasjonen, Traditional Values Coalition som representerer over 43.000 kirkesamfunn, gjort kampen mot islam til en av sine hovedsaker. De advarer til stadighet om hvor svake og unnfallende europeiske kristne har blitt, og at det derfor er en lett match for muslimene å kolonisere hele kontinentet. «Hvis europeerne synes nazismen var ille, bare vent til islam tar over», raller koalisjonens leder.

Det høyreekstreme British National Party er blant dem som har plukket opp hansken. I valgkampen til Europaparlamentet brukte de enorme boards med teksten «What would Jesus do? Vote BNP». De fikk inn to representanter, deriblant partiets leder som startet friskt med et forslag om å torpedere båter med flyktninger som prøver å krysse Middelhavet.

Kidnappingen av Jesus møter motstand. Tidligere i år besluttet Church of England at ingen kirkeledere kan være medlem i BNP. I forrige uke fulgte Metodistkirken opp og vedtok at medlemskap i kirken er uforenlig med å være med i BNP. Men samtidig som man setter denne streken, blir de interne konfliktene om forholdet til islam stadig hardere. Det gjelder hele verdenskirken. Mange har latt seg overbevise om at islam er en overhengende trussel, og vil ha en mer aggressiv kristenmobilisering, selv om de synes de høyreekstreme partiene går for langt.

Kirkens historie spenner ekstremt bredt – fra korstog og støtte til fascismen, til apartheidmotstand og frigjøringsteologi. Som så ofte før står striden om kristendommens kjerne.