Hvalfangere angrepet med syre

«Krig» mellom dyrevernere og japanske hvalfangere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Nok en gang har dyrevernere og hvalfangere barket sammen i Antarktis. Konfliktnivået har vært høyt siden den japanske hvalfangstflåten satt kurs for det sydlige kontinentet i november.

I dag ble fire fiskere skadd da den amerikanske antihvalfangstgruppen Sea Shepherd kastet syre om bord i et av fangstfartøyene. Det opplyste den japanske viseutenriksminister Itsunori Onodera på et seminar i dag, ifølge CNN.

Ifølge Onodera kastet dyrevernerne poser med butansyre om bord på det japanske fartøyet. Omfanget av skadene er ikke kjent.

- Stanken vil vare i dager

Det amerikanske kontoret til Sea Shepherd bekrefter angrepet overfor CNN. De er imidlertid ikke kjent med at noen kom til skade.

Butansyre, eller smørsyre, er kjent for sin ubehagelige lukt og finnes i blant annet harskt smør og svette.

- Mannskapet kastet over 20 flasker med råttent smør. Det sendte en stank over hvaldrapskipet som vil vare i flere dager, heter det i en uttalelse fra gruppen.

Skal fange 1000 hval

Hvalfangere angrepet med syre

De japanske fiskerne skal etter planen fange 935 vågehval, 50 finnhvaler og 50 knølhvaler i det som Japan kaller forskningsfangst. Både Greenpeace og den mer ytterliggående gruppen Sea Shepherd har gjort alt de kan for å forstyrre jakten.

Det er første gang Japan går til storfangst av knølhval siden det ble innført et moratorium mot fangst av den tidligere utrydningstruede hvalarten i 1963. Beslutningen satte sinnene i kok i Den internasjonale hvalkommisjonen (IWC) i mai i år, ifølge NTB.

Knølhvalen var på nippet til å bli utryddet da det ble innført moratorium på hvalfangsten i 1986, men bestanden har siden vokst til anslagsvis 30-40.000. Japan sier at en fangst på 500 dyr dermed er bærekraftig.

Japan hevder at de gjennomfører fangsten for å drive forskning på hvalene. Forskningsfangst er tillatt av IWC, men kritikerne mener at Japan bruker forskningen som et påskudd til å drive kommersiell fangst siden hvalkjøttet blir solgt etter at hvalene er undersøkt, skriver nyhetbyrået.