Hvem er best nytt for klimaet?

Obama eller McCain?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Begge de to nye presidentkandidatene i USA er langt mer opptatt av klimakrisen enn Bush-administrasjonen har vært. Hvordan blir klimapolitikken nå?

Barack Obama går lengst når det gjelder utslippskutt. Han ønsker å kutte USAs klimagassutslipp med 80 prosent innen 2050, mens John McCain nøyer seg med 60 - 65 prosent.

Også når det gjelder tiltak for å nå målet, er det forskjeller, men begge ønsker en føderal klimalov der kvotehandel skal være et sentralt virkemiddel.

- Begge vil ha et kvotehandelssystem, men Obamas vil auksjonere bort kvoter til bedriftene fra dag én, mens John McCain vil gi dem gratis i starten og fase inn et auksjoneringssystem etter hvert, sier forsker Guri Bang ved Cicero senter for klimaforskning.

Mens Obama flagger med ny energi, tenker McCain mer tradisjonelt.

Kjernekraft og hybridbiler

45 nye kjernekraftverk, men også forskning på alternativ energi og kullrensing står på McCains liste over tiltak. Han er også for leting etter gass og olje i USA og ønsker ikke mer beskatning av oljeindustrien.

Obama vil bruke 150 milliarder dollar på et program for å fremme fornybar-teknologi. Innen 2012 ønsker han at 15 prosent av energien er fornybar og at det er en million hybridbiler på veiene. Han ønsker i tillegg å sørge for bedre energieffektivitet og å skattlegge oljeselskaper hardere.

Begge er for mer miljøvennlige biler og ingen av dem støtter leting etter olje og gass i arktiske områder, av hensyn til miljøet. Og begge ønsker at USA skal være et forgangsland når det gjelder internasjonale avtaler.

- Det gir godt håp om at USA kan bli mer aktive når det gjelder å komme fram til en ny internasjonal klimaavtale etter Kyoto-avtalen. Men det er igjen vanskelig uten en nasjonal klimapolitikk, sier Guri Bang.

Kongressvalg kan avgjøre

Og en nasjonal klimapolitikk kan også bli vanskelig å komme fram til, for det er ikke bare opp til den nye presidenten. Kongressen har siste ord, men det krever enighet blant seksti av hundre senatorer for å få et nasjonalt lovforslag gjennom, og to tredjedels flertall for å få gjennom en internasjonal avtale. Tidligere har alle lovforslag angående klima blitt stoppet, til tross for at flere delstater har laget sine egne klimalover allerede.

4. november er også kongressvalg.

- Om demokratene øker sin majoritet, kan det bli lettere å få gjennom klimalover, men representantene representerer ikke bare sitt parti, men også interessene til den staten de kommer fra. Det gjør amerikansk politikk ekstremt vanskelig å forutse, forklarer Bang.

Finanskrisen kan hemme klimafokus
Frank Maisano i lobbyistbyrået Bracewell Giuliani sier til nyhetsbyrået AFP at demokratene er delt når det gjelder energispørsmål. Demokrater fra kullproduserende stater som Vest-Virginia og Montana og fra bil-stater som Michigan, vil trolig stemme nei til miljø- og energilover som kan skade deres industrier.

Men det går også andre veien. I mange nordøstlige stater som ikke lener seg på forurensende industri, som Delaware, støtter også republikanere klimalovgivning.

Også finanskrisen spiller inn. Selv om FN og miljøvernministeren i Norge håper at finanskrisen bli inngangen til en ny, grønn økonomi, er hverdagen under finanskrisen tøffere i USA.

- Det kommer til å bli vanskeligere, nå når oljeprisen er lavere, å overbevise folk om å slutte å bruke vanlig drivstoff og bruke mer av dyrt, miljøvennlig drivstoff framover, sier Charles Ebinger, direktør for Energy Security Initiative ved Brookings Institution til AFP.

- Det vil bli utfordrende for McCain eller Obama å holde energi og miljø høyt på agendaen når de fleste synes det er det minste problemet de står overfor, sammenlignet med å miste jobben, sparepengene, pensjonen og så videre, sier han.

For seint for FN-toppmøtet
Om McCain eller Obama skulle lykkes med å få gjennom en klimalov, er det tvilsomt om de rekker å få den utformet i tide til FN-toppmøtet i København i 2009. Den vil trolig ikke være på plass før i 2010 eller 2011.

- Hvis USA får til en klimalov for eksempel i 2010, vil man ha mulighet til å få til en god internasjonal avtale etter det, tror Guri Bang.

Hennes forskerkollega Asbjørn Torvanger er overbevist om at USA vil bli med på en klimaavtale, og ser for seg to ulike scenarier.

- Den ene muligheten er at en ikke tar sikte på en fullt ferdig avtale i København neste år, men har åpning for å forhandle videre i 2010 og 2011 og få med USA. Den andre muligheten er å lage en avtale i 2009 som varer i kort tid, slik at en tidlig kan begynne å forhandle om en mer omfattende avtale der også USA er med. Jeg er overbevist om at USA blir med på klimaforhandlinger i 2009 også, men det kan bli vanskelig for dem å binde seg til konkrete tiltak når de ikke har nasjonal lovgivning i bunn, sier han.

Les mer om temaet i Asbjørn Torvangers kronikk på Forskning.no