Hvem er god forsvarer?

STAVANGER (Dagbladet): Forhandlingene i en rettssak er en kamp mellom partene om å påvirke rettens oppfatning av sakens realiteter. I Birgitte Tengs-saken har aktor vært på offensiven i en fase med stor betydning for skyldsspørsmålet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  Det vil være avgjørende for utfallet av ankesaken mot fetteren til Birgitte Tengs om juryen tror på tilståelsen fetteren ga til politiet. Derfor har de tre siste dagene, der omstendighetene rundt politiavhørene har stått i fokus, vært svært viktige. Det er trolig også på dette punktet forsvarerne kunne ha en viss mulighet til å vinne juryen for sin framstilling av sakens realiteter.
  •  Men det er førstestatsadvokat Harald Grønlien som har spilt den offensive rollen i Gulating lagmannsrett i denne fasen. Under gjennomgangen av Kripos-avhører Stian Elles notatbok benyttet Grønlien sjansen til å gå nøye inn på alle punkter der han hadde grunn til å tro at forsvarerne ville prøve å høste poeng. Slik tok aktor mye av brodden av forsvaret. Og han visste godt hvor det var viktig å komme forsvarerne i forkjøpet, for det har advokatene varslet gjennom mediene.
  •  Under gjennomgangen av notatboka til lensmannsbetjent Lars Grindheim i går ettermiddag og kveld, fikk statsadvokaten på samme måte presentert sitt bilde av forsvarer Arvid Sjødins rolle i avhørsperioden, før Sjødin kommer i retten for å vitne.
  •  Når forsvarerne har sluppet til med sine spørsmål og kommentarer rundt avhørssituasjonen, har det ofte båret preg av repitisjon av ting retten alt har fått svar på. Og advokat Sigurd Klomsæts litt agressive stil har neppe bidratt til å gjøre klimaet vis a vis juryen bedre.
  •  I en straffesak der det er strid om fakta og omstendigheter, er en siktet og tiltalt svært avhengig av sin advokat. I avhørsperioden, som er en ukjent krisesituasjon, trenger han gode råd. I retten trenger han en som på best mulig måte kan nå fram til dommere og jury med de momenter i saken som taler til hans fordel.
  •  Men den som plutselig trenger en forsvarer vet svært lite om hvilke advokater som er dyktige, og til hva slags type saker. Det finnes ikke noe system for å undersøke utfallet av saker advokatene har ført, hvor gode yrkesutøvere de er, eller om de er blitt innklaget for brudd på god advokatskikk.
  •  Offentligheten kjenner best de forsvarere som hyppig blir omtalt i mediene. Men medieomtale eller engasjement i 'kjente' saker borger ikke nødvendigvis for dyktighet. Forsvarsadvokater har en egeninteresse av medieomtale. Det skaffer dem flere klienter, og det er klientene de lever av. Men først når saken er over har klienten et grunnlag for å bedømme sin advokat.