Hvem er sterkest?

NEW YORK (Dagbladet): - Sammen er vi sterkest av alle, sa en litt overveldet generalsekretær Kofi Annan da 700 FN-ansatte ga ham en heltevelkomst i New York på tirsdag. Det var slett diplomati. Onsdag fikk Annan en brutal bredside fra flertallslederen i Senatet som tok til orde for at USA skal forkaste Bagdad-avtalen fordi den kapitulerer for Saddam Hussein.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I resepsjonen til FN-hovedkvarteret på Første Aveny i New York kalte Kofi Annan Bagdad-avtalen et «vidunderlig eksempel på hva FN bør være». Han lekte seg med det aller største amerikanske ikonet da han vred på første setning i Den amerikanske grunnloven og sa «Vi, folket... når vi løfter i flokk vil vi nesten alltid nå målet».

Men senator Trent Lott ville ikke sitte rolig og se på at verdensorganisasjonen som er en rød klut for det konservative USA, høstet en diplomatisk triumf. President Bill Clinton «har satt amerikansk utenrikspolitikk ut på anbud», sa Senatets flertallsleder, og kalte generalsekretær Kofi Annan upålitelig fordi han var innstilt på å opprette menneskelig kontakt «med en massemorder».

  • Etter Berlinmurens fall i 1989 er det et amerikansk munnhell at USA er den eneste «uerstattelige nasjon» og alene gjenværende supermakt. Det var den amerikanske militærmakten som kjempet og vant Golfkrigen, og Saddam Hussein er et amerikansk anliggende. Det er USA som er «sterkest av alle», og ikke en utskjelt forsamling av udugelige utsendinger fra alle verdenshjørner som lever et luksusliv i New York der de ikke engang betaler parkeringsbøtene sine. I gleden over at den nye generalsekretæren etter bare et drøyt år på toppen i den grønne FN-bygningen igjen hadde gjort verdensorganisasjonen betydningsfull, gjorde de FN-ansatte muligens Kofi Annan en bjørnetjeneste ved å arrangere en heltevelkomst på hans vei inn i Sikkerhetsrådet. Det var for tidlig.
  • President Bill Clinton hadde tatt en sjanse og gitt sin betingete støtte til avtalen, men med en sterk understrekning av at de oppmarsjerte styrkene i Persiabukta vil bli stående der i høy beredskap. Budskapet var at ord på et papir er ikke nok, Saddam må overholde Bagdad-avtalen, eller bli bombet.
  • Generalsekretær Kofi Annan besto prøven som en dyktig diplomat i direkte møte med Saddam i Bagdad, men syntes et øyeblikk å glemme at han i USAs øyne bare brakte tilbake et foreløpig resultat, et første skritt. Etter møtet i Sikkerhetsrådet kunne Annan ikke påberope seg mer enn at han «hadde følelsen av tilslutning» til Bagdad-avtalen fra rådets medlemmer.
  • USA skylder nå FN 12 milliarder kroner, og Kongressen betaler ikke engang avdrag på gjelda. Pengemangel har nesten brakt FN i kne. Mandag drar generalsekretæren til Washington der han vil få en varm mottakelse i Det hvite hus, og en kjølig velkomst i Kongressen. Det konservative lederskapet der er ikke blitt mer oppsatt på å punge ut etter dette. Tvert imot vil flere på Capitol Hill trolig understreke at USAs utgifter til å holde Saddam i sjakk i denne omgang allerede har kostet amerikanske skattebetalere mer enn 5 milliarder norske kroner, og at taksameteret fortsatt løper for fullt. Trent Lott synes altså ikke at han har fått valuta for de pengene når FN hyller seg selv og Kofi Annan. Det gjør vondt verre når Saddams talsmenn i Bagdad strør salt i sårene og tolker Bagdad-avtalen på måter som undergraver Kofi Annan i forhold til den skeptiske Kongressen.
  • Men Kofi Annan gjorde et solid forarbeid før han dro til Bagdad, og sikret seg ryggdekning først hos de fem faste medlemmene, og deretter hele Sikkerhetsrådet. Clinton og Blair har nå tatt ledelsen i arbeidet med å omgjøre Bagdad-avtalen til en resolusjon i rådet. Dersom Saddam bryter Bagdad-avtalen, eller trosser en ny resolusjon som bygger på den, blir det ikke flere diplomatiske framstøt. Da letter bombeflyene og krysserrakettene. Holder Saddam avtalen, og FNs våpeninspektører får utføre sitt oppdrag slik de vil, kan Bill Clinton, Boris Jeltsin, Tony Blair, Jaques Chirac og Kofi Annan dele æren.
  • Da vil det være grunn til å feire på Første Aveny. Da vil uttalelsene fra senator Trent Lott framstå både som hensynsløse, trangsynte og pinlige. Og Kongressens pengeutpressing mot verdensorganisasjonen vil framstå som en enda større skandale enn den allerede er.

Men først da.