Hvem er svinet her?

Det blødende voldsofferet Ali ble nektet hjelp. Saken er stygg, skriver Trude Ringheim.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sykehusledelsen ved Ullevål sykehus mener Ali fikk en tilfredsstillende medisinsk vurdering i Sofienbergparken. Ali kom først til legevakten da samboeren fikk stoppet en drosje. «Frifinnelsen» faller på sin egen urimelighet.

Ledelsen finner ingen tegn til rasisme. Derimot beklager de at ambulansepersonellet sa «toget er gått», «din tulling» og «ditt svin» til 37-åringen. Den tillitsvalgte ved ambulansetjenesten forsikrer at de to kritiserte ambulansesjåførene har kollegers fulle støtte. Hvorfor snakker han ikke heller om Ali?

Mandag ettermiddag var Ali i Sofienbergparken i Oslo, sammen med sin samboer og sju uker gamle baby. En fotball sneiet et barn. Familiefaren ba spillerne være forsiktig. Han blir slått brutalt ned, i asfalten. Ambulansepersonell nektet å ta med seg det blødende offeret. Ifølge vitner kalte de ham «et svin» fordi han tisset på seg. Nå opplyses det at han står i fare for å få varig hjerneskade.

SAKEN ER merkelig. Ambulansepersonells oppgave er å berge liv og gi nødhjelp. Ingen er så vant til kaotiske situasjoner, blod, oppkast, overdoser og tiss, som disse. Hvorfor skjelte de ut voldsofferet Ali i stedet for å hjelpe? Hvorfor ble ikke tilstanden hans vurdert som alvorlig? Mannen ligger på Ullevål universitetssykehus med hjerneblødning. Mms-bilder av en blodig, bevisstløs mann og hans fortvilte samboer, R&B-artisten Kohinoor Nordberg, sier sitt. Bilder og vitner gjør at saken er dokumentert. Heldigvis. Hadde hendelsen inntruffet for fem år siden, hadde den trolig blitt dysset ned til ingenting. Ord mot ord. Hvor mange slike tilfeller får ikke oppmerksomhet?

Saken OPPRØRER. Den treffer i magen. Den prioriteres på topp i alle nettaviser. Den er mest lest på Dagbladet på nett. Tipsbasen fylles av reaksjoner. Slik vil vi ikke ha det. Alle som blir skadet eller faller om, skal tas på alvor. Svart eller hvit. Kvinne eller mann. Ung eller gammel. Ring 113, når ulykken er ute. Det skal tungtveiende grunner til ikke å ta med en person som selv ber om hjelp. Ambulansenekten i Sofienbergparken kan vanskelig oppfattes som noe annet enn et holdningsproblem.

ALI ER SVART. Og mann. Han er norsk-somalier. Hadde en hvit, norsk mann blitt slått i asfalten, er jeg ganske overbevist om at han hadde fått hjelp. Advokat Abid Q. Raja sier spissformulert: «Ambulansepersonell og politiet forskjellsbehandler svart manns tiss og hvit manns tiss». Han påstår hendelsen er toppen av et isfjell.

I bakhodet har vi Obiora-dødsfallet. I går, på Øya-festivalen i Oslo, ble det arrangert nok en Obiora-debatt. Tema: «Har norsk politi et rasismeproblem? Trengs det et uavhengig granskingsorgan for å gjenvinne tilliten?» Politiets handlinger og frifinnelse av seg selv i denne uendelig triste saken, engasjerer voldsomt, bredt og ungt. Det er mange ubesvarte spørsmål: Hvorfor ga ikke politiet mannen munn til munn-førstehjelp? Hvorfor ble han så stygt behandlet? Det underliggende spørsmålet, er om politiet preges av institusjonell rasisme. Har mange politifolk problemer med mørkhudete utlendinger? Ligger det i systemet at det nærmest er greit at svartinger kan behandles dårligere? Poenget er at holdninger blir en del av en kultur som dermed virker selvforsterkende. Det smitter uten at man selv ikke merker det. Institusjonell rasisme er farligere enn individuell.

POLITIET MANGLER tillit blant mange unge med minoritetsbakgrunn. Gutter med somalisk og annen afrikansk bakgrunn, blir ukentlig og daglig spurt om å vise legitimasjon og opplyse hvor de skal. Politiet møter kritikken med at unge minoritetsgutter selger hasj eller bedriver annen kriminalitet. Men også skikkelige, lovlydige gutter stoppes, igjen og igjen. Det kan kalles trakassering. Det er ingen tvil om at politiet systematisk overfokuserer på afrikanske gutter. Guttene mener at politiet derimot ikke bryr seg hvis de utsettes for vold eller ran. Også da blir de mistenkeliggjort. Møtet med politiet er negativt.

Å føle seg trygg bidrar til integrering. Ekskludering er som kjent det motsatte. Når unge med minoritetsbakgrunn føler seg diskriminert av politiet, er det et alvorlig integreringsproblem.

Intern gransking er igangsatt i ambulansesaken. Men politiet beklager ingenting. Det er, igjen, et elendig signal.

Se også side 6 og 7.