Hvem er uavhengig?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er selvsagt frapperende når flertallet i Ryssdal-utvalget innstiller på at universitetene og høgskolene skal bli selveiende stiftelser. Da blir de jo endelig fri, slik forestillingen om den frie akademiske republikk tilsier. Ikke mer statlig overstyring, ikke mer vrangvillige byråsjefer som vil ha et ord med i laget om pengebruken. «Etter vår modell minsker faren for statlig innblanding betraktelig,» sier utvalgsmedlem professor Nils-Henrik M. von der Fehr til Klassekampen. Undervisningsministeren skal ikke ha instruksjonsrett. Alt blir bedre, fordi institusjonene fra nå av skal styres av et profesjonelt, eksternt styre som i flertallets forestillingsverden åpenbart representerer en høyere form for innsikt og uavhengighet.

Dette er en naiv betraktningsmåte og avslører en statsoppfatning som vi trodde vi ikke skulle møte selv i dagens norske samfunn. Staten er altså ei slags interessegruppe akkurat som alle andre interesser som melder seg på i interessekampen. For oss er staten nettopp den instansen som skal representere fellesinteressene. Det er nok mange som opplever staten både som smålig og feilhandlende. Men om det er spørsmål etter ei gruppe som er hevet over det daglige kiv, som von der Fehr formulerer det, så er det vel staten. Folk i næringslivet er det i hvert fall ikke, og heller ikke folk i kulturlivet.

Vi tror nok at de fleste forskere raskt vil oppdage at det er langt bedre å ha staten som overdommer og finansiell kilde enn næringslivsinteressene. At studentene også skal avkreves skolepenger, er intet mindre enn en uhyrlighet. Det forbauser oss at det ikke har gjort inntrykk på flertallet at det nå foregår en intens debatt i amerikansk universitetsliv om styring av forskningen under de rådende liberalistiske vinder. Der har de jo hatt dette systemet lenge og har trukket noen erfaringer. Og en av de viktigste er at når «nytte» blir det viktigste kriteriet på forskning og undervisning, er det mye «unyttig» som faller ut. Grunnforskning har for lange utsikter, og samfunnsforskning er jo bare til plage. Kreftgåten, derimot, er populær som forskningstema i et sånt system.