Hvem er vår mann?

Høyre er på stemmefiske hos innvandrerne i Oslo. Men innvandrere fra tredje verden stemmer til venstre. Og ingen stemmer på Fremskrittspartiet. Foran høstens valg spør mange brødrene Farid og Mohammed Bouras om hvem de bør gi sin stemme. Farid leder Ungdom mot vold. Mohammed er leder av Islamsk råd med 30000 medlemmer. Utfordringen består i å vinne tillit innenfor innvandrermiljøet. Men da må politikerne ut på tur. Helt til Gamle Oslo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens to tullinger fra Fremskrittspartiet, Vidar Kleppe og Øystein Hedstrøm, reiser rundt på Østlandet og sprer rasistliknende propaganda, har Høyre fått klar beskjed fra det pakistanske miljøet: Ikke noe samarbeid med Frp!

  • Sammenlagt kan Oslos 53000 innvandrere fra tredje verden velte hele Høyre-byrådet. Men ennå har ingen sentral politiker klart å markere seg som innvandrernes mann eller kvinne. Verken Bondevik eller Jagland utmerker seg som noen talsmann for innvandrernes rett til å være både annerledes enn etniske nordmenn og likevel få delta i fellesskapet. Bare velment prat om integrering og inni er vi like, selv om poenget nettopp er det motsatte: Vi er forskjellige. Det er en rettighet å få være forskjellige. Nordmenn er innbyrdes forskjellige. Kinesere er innbyrdes forskjellige. Og når vi snakker om flerkulturelle samfunn, betyr det at forskjellige kulturer ikke smelter sammen, men lever ved siden av hverandre.
  • Det er ingen hemmelighet at integreringen av innvandrere i Oslo er lite vellykket. Innvandrere kan leve store deler av livet sitt uten å ha særlig kontakt med nordmenn. 11 roder i byen har mer enn halvparten av innbyggerne fra tredje verden. Ved tre av osloskolene har rundt 90 prosent av elevene ikke norsk som førstespråk. Det lever mennesker her som verken snakker eller leser norsk, som ikke kommuniserer med andre enn sine egne. Innvandrermiljøene har også sine egne boligmarkeder, låneinstitusjoner og alle typer nettverk.
  • I praksis går det altså an å vende ryggen til hele det norske samfunnet. Norske forskere finner ikke at disse tendensene er dominerende (Kåre Vassenden: «Statistiske analyser. Innvandrere i Norge»). På den annen side er ikke disse miljøene opptatt av å samarbeide med norske forskere. De identifiserer seg ikke med det norske samfunnet i det hele tatt, ifølge Farid Bouras. Som de ikke er opptatt av å sette seg inn i medienes framstilling av innvandrere som ensidige tapere, kriminelle og problemskapere, altså stigmatiserende påstander som gjerne danner utgangspunktet for den politiske debatten hver gang den skal inkludere innvandrerne.
  • Det er derfor jeg undrer: Når skal noen oppdage at innvandrerne, og da snakker vi om første og annen generasjon, utgjør en betydelig velgergruppe som faktisk er på jakt etter en sentral politiker de kan ha tillit til? I USA kan ingen presidentkandidat la være å ta hensyn til de svarte velgerne, men i Oslo som i 1998 hadde 53000 av landets 119000 innvandrere fra tredje verden, er det åpenbart ikke i gang noen politisk offensiv for å sikre seg stemmene fra denne gruppen.
  • Nå vet vi ganske mye om hvordan ikke-vestlige innvandrere stemmer etter valget i 1983 da alle utenlandske statsborgere med tre års botid i Norge fikk rett til å stemme ved lokalvalgene. Ved stortingsvalgene kreves norsk statsborgerskap. Vi vet at somaliere og pakistanere stemmer forskjellig. At kvinnene deres stemmer mer konservativt enn mennene. At de totalt sett stemmer sosialistisk, og at Høyre har tapt to av tre ikke-vestlige velgere i motsetning til Arbeiderpartiet, SV og RV, som har hatt en stabil oppslutning siden 1983.
  • Men det gryr i øst, søstre. Både Arbeiderpartiet og Høyre har vært ute etter Farid Bouras som stemmesanker på begge partienes lister, uten å få napp. Bouras-brødrene har makt og kontakter der norske politikere knapt har satt sin fot. Hittil har valgdeltakelsen blant innvandrere vært lav, rundt 40 prosent, fordi «innvandrerne ikke visste hva partiene sto for», ifølge Statistisk sentralbyrå.
  • Her er med andre ord et potensial å oppsøke - på gamlemåten. Ansikt til ansikt, i moskeen.
FARID BOURAS</B> har politisk makt og kontakt med innvandrerne fra den tredje verden. Og i Oslo stemmer de på venstresida.