Hvem har betalt?

Når et ledende PR-byrå kommer med politiske vurderinger til offentligheten, er det lurt å spørre hvem som har betalt dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet ga den 18. januar hele forsiden til Burson-Marsteller og andre PR-byråer som fortale at «utenforlandet» Norge oppfattes som «et halvgalt vikingland» og «uten sosial radar». Bakgrunnen for uttalelsene er blant annet regjeringens beslutning om eksport av hvalkjøtt.

På avisens nettside kunne leserne stemme over hvorvidt nordmenn er barbarer, og jammen var flertallet enig i det. NRKs «Redaksjon 21» fortsatte kampanjen samme kveld. Professor Hylland Eriksen løftet innsiktsfullt debatten til et enda høyere nivå, da han på Dagbladets nettside sammenliknet nordmenn med serbere, fordi vi er mot EU og for hvalfangst. Han mener vi skal være glade for at Norge ikke er i krig.

Burson-Marsteller er verdens største PR-firma, og kaller selv sin virksomhet for «perception management». I boka «Europa A/S», skrevet av folk ved Corporate Europe Observatory i Amsterdam, omtales Burson-Marstellers aktivitet: «Nogle av deres mere bemærkelsesverdige, hidtidige successer omfatter 'krisestyring' for Union Carbide efter Bhopal-katastrofen i Indien, og for Exxon efter Exxon Valdez-oljeudslippet, og man har bistået med at højne billedet udatil for diktatur-regjeringene i Indonesien, Argentina og Syd-Korea. Selskabet har likeledes været involeret i en av de hidtil mest vellykkede misinformationskampagner i Europa: En massiv kampagne, der skulde få politikerne til at lovgive til fordel for bioteknologi og patent på liv.» Strategien var iflg. forfatterne å dempe offentlighedens frykt for genteknologi og manipulere Brussels politiske sympati. Jeg har tungt for å forstå tidligere miljøvernere som tar jobb i Burson-Marsteller. Tore Killingland, den norske avdelingens seniorrådgiver, er en sånn.

Skaper

Burson-Marsteller gjengir ikke oppfatninger. De skaper dem. Det er forskjell på å selge støvsugere og politiske oppfatninger. Særlig når prislapp og formål ikke er offentlig kjent. Når PR-selskapenes folk utestenges fra Norsk Journalistlag, bør pressen ikke bare være skeptisk mot dem som kilder, men også stille noen betimelige spørsmål. Man kan f.eks. be Burson-Marsteller oppgi sin kundeliste og hva de betaler for. Da tjenestene er svindyre, må en anta at de oppfatninger som tilbys, har en lei tendens til å tjene bestemte interesser. Jeg vet ikke om Burson-Marsteller fikk betalt for barbarstemplet. Men sikkert er det at Dagbladet sørget for å gi selskapet solid reklame og anerkjennelse som autoritativ kilde. World Wildlife Found (WWF) driver nå en internasjonal kampanje mot Norge. Brukes PR-selskaper til dette formål? WWFs samarbeidspartner Unilever, er en multinasjonal fiskerigigant som har anvendt Burson-Marsteller for å fremme bio- og genteknologi. De to selskapene har kontorer i samme bygning i Brussel. Jeg vet ikke hvem som betaler hva. Derfor spør jeg, hvilket bør gjøres hver eneste gang Burson-Marsteller eller andre PR-selskaper definerer virkeligheten.

Hval

Hval er hendig. Ikke minst for oljeselskaper i USA. Det er her verdt å vite at Burson-Marsteller i 1998 sto bak opprettelsen av den USA-baserte industrilobbygruppen Global Climate Coalition (GCC). Deres jobb er å bortforklare sammenhengen mellom CO{-2}-utslipp og klimaendringer, og hindre reduksjon i energiforbruket. Amerikansk press mot norsk hvalfangst kan være en effektiv «grønnsåpe» som bidrar til å løfte USAs image når deres klimapolitikk lukter vondt. Denne type «greenwash» er billig, og såpen etterfylles ved å opprettholde forestillingen om hvalfangst som barbarisk, miljøfiendtlig og i utakt med «resten av verden». Det ordner Greenpeace, WWF og pressen, men det er godt ment.

Torsk

Hval er lurt i Norge også. Omverdens «avsky» har aldri ledet til de bebudede straffereaksjoner. Men vi samles om hvalen, ikke minst når misnøyen i Nord-Norge blir plagsom for de sittende regjeringer. Og det virker. Da Jens Stoltenberg gjestet Lofoten sist sommer, var det ikke torskekrisa i Barentshavet ordførerne ville drøfte, men hval. Det gledet nok Stoltenberg, for regjeringen har betydelig større problemer med å forvalte torsk enn vågehval. Verden vil bedras.