VOKTER EN DRONNING?: Dette er en av de to karyatidene arkeologene har gravd frem i krypten. Nå tror man de kan ha vært vokterne av en sensasjonell grav. Foto: AP/Culture Ministry/NTB-Scanpix
VOKTER EN DRONNING?: Dette er en av de to karyatidene arkeologene har gravd frem i krypten. Nå tror man de kan ha vært vokterne av en sensasjonell grav. Foto: AP/Culture Ministry/NTB-ScanpixVis mer

Hvem har denne kvinnen voktet i over 2300 år?

Greske arkeologer med storslått funn i mystisk krypt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I tiden da Alexander den store erobret store deler av den kjente verden, ble to marmorsøyler skulptert som kvinneskikkelser i en mystisk gresk krypt.

Søndag, omlag 2300 år senere, kunne arkeologer offentliggjøre de første bildene av de såkalte karyatidene. De sto mellom to andre marmorsøyler som støttet opp en bjelke. Marmorskulpturene har kjortler med lange ermer, øreringer og langt og tykt hår som dekker til skuldrene. De har spor av rød og blå maling, og har i tjuetre århundrer voktet en forseglet vegg i gravkammeret.

Nå tror arkeologene, anført av Katerina Peristeri, at de har støtt på de siste symbolske hindrene foran en storslått grav.

Gravens siste voktere - Den høyre armen på den vestre karyatiden, og den venstre armen på den østre karyatiden er begge utstrakte, som om de symbolsk hindrer de som måtte prøve å nå inn til graven, står det i en pressemelding fra det greske kulturdepartementet, gjengitt av Discovery News.

Krypten er avdekket i det som en gang var den viktige greske marinebyen Amfipolis ved Egeerhavet. Områdene rundt Amfipolis var rike på gull, sølv og tømmer, noe som gjorde byen strategisk viktig - og mektig - under datidas maktkamp og erobringer.

Byen ble erobret av Filip II, far til Alexander den store, og fostret tre av Alexander den stores største admiraler, Nearkhos, Androsthenes, og Laomedon.

Aner en sensasjon Arkeologene har fra før av avdekket to hodeløse og vingeløse sfinkser som voktet inngangen til selve gravkammeret, og har hele tiden mistenkt at en viktig person har sin grav her. Men funnet av karyatidene forsterker troen på at graven har en større betydning. I tillegg har arkeologene funnet noen helt spesielle gjenstander som kan gi håp om en aldri så liten sensasjon.

På undersiden av en 6 meter  X 1 meter stor marmorplate har arkeologene funnet fargerike dekorasjoner i blått, rødt og gult, med rosetter i midten. Dette har ekspertene sett før.

Ifølge Andrew Chugg, som har skrevet boken «The quest for the Tomb of Alexander the Great», ligner rosettene veldig på dekorasjonene fra den gyldne kista man fant i gravkammeret til nettopp Alexander den stores far, Filip II.

Alexanders mor eller kone? - Det kan se ut som om rosettene er merket til den som er gravlagt, sier han til Discovery News.

GAMMEL: Arkeologene mener graven og de to 60 centimeter høye skulpturene foran den forseglede veggen, ble til en gang mellom år 325 før kristus og år 300 før kristus. Alexander den store skal ha omkommet i år 323 før kristus.  Foto: AP/Culture Ministry/NTB-Scanpix
GAMMEL: Arkeologene mener graven og de to 60 centimeter høye skulpturene foran den forseglede veggen, ble til en gang mellom år 325 før kristus og år 300 før kristus. Alexander den store skal ha omkommet i år 323 før kristus. Foto: AP/Culture Ministry/NTB-Scanpix Vis mer

Derfor tror Chugg det kan være Alexander den stores mor, Olympia, som ligger gravlagt bak veggen som karyatidene vokter.

- Karyatidene er et spektakulært funn. Det faktum at vi nå har et par nummer to med kvinnelige voktere øker sjansene for at dette er graven til en viktig dronning, sier Chugg.

Også Alexander den stores hustru, Roxane, skal ifølge historiske kilder ha avgått med døden i Amfipolis.

- Olympia ser nå ut til å være den sterkeste kandidaten, med Roxane på andre plass. Men at begge er gravlagt her er heller ikke usannsynlig, sier han til Discovery News.

ANSIKTSLØS: Den ene av de to karyatidene har mistet sitt ansikt. Men likevel er detaljene slående, selv etter 1400 år i jorda. Foto: AP/Culture Ministry/NTB-Scanpix
ANSIKTSLØS: Den ene av de to karyatidene har mistet sitt ansikt. Men likevel er detaljene slående, selv etter 1400 år i jorda. Foto: AP/Culture Ministry/NTB-Scanpix Vis mer