Hvem har skylda for lovlig rus?

De ytre rammene rundt dramaet på et sykehjem i Akershus er ikke omstridte: Først kjørte den tiltalte en kjøkkentralle i veggen slik at mengder av dekketøy ble knust. Deretter jaget han en sykepleier bortover gangen, satte seg på henne, tok kvelertak og utløste en sterk dødsangst hos kvinnen som ble angrepet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Brukte lykkepillen - frifunnet for vold

  • Grunnen til at Nedre Romerike herredsrett likevel har frifunnet den 40 år gamle mannen, er at retten mener det er tvilsomt om han selv har ansvaret for å ha brukt piller som kan ha utløst en sterk forstyrrelse av bevisstheten. Tvil om skyldspørsmålet skal komme tiltalte til gode.
  • I norsk rett er det slik at en tiltalt må frifinnes dersom han er sinnssyk eller bevisstløs i gjerningsøyeblikket. Men bevisstløshet eller forstyrrelser av bevisstheten som er en følge av selvforskyldt rus, er ingen unnskyldning. Det gjelder enten det dreier seg om alkohol, narkotika, andre legemidler eller kombinasjoner av forskjellige rusmidler. Hovedprinsippet er at en beruset persons skyld skal bedømmes av retten som om han var edru. Beruselsen kommer bare i betraktning ved utmålingen av straff.
  • Men dette gjelder ikke hvis det er sånn at tiltalte overhodet ikke kan lastes for å ha vært beruset. Hvis noen lurer vodka i sitronbrusen til en intetanende avholdsmann, kan han ikke dømmes for å ha kjørt hjem i promille.
  • Begrunnelsen i denne saken er langt mer kontroversiell. Tiltalte gikk på det antidepressive middelet Cipramil. Den kvelden ulykken skjedde, hadde han også fått et beroligende middel med en antipsykotisk effekt, men retten beskriver ikke hvilket middel dette var. Det burde den ha gjort. Tiltalte hadde ikke drukket alkohol på flere dager.
  • Retten legger til grunn at pillene tiltalte brukte, er en «klart medvirkende årsak» til voldsbruken, at pillene førte til en bevissthetsforstyrrelse som «i betydelig grad» svekket dømmekraften hans og at det derfor er tvil om tiltalte var klar over hva han gjorde og hvilke konsekvenser dette ville få. Fordi han bare har tatt piller etter anvisning fra helsepersonell, kan han «ikke på noen måte bebreides for sin tilstand», slår retten fast.
  • Trolig er det dette siste punktet, om han selv kan bebreides, som vil stå sentralt hvis saken ankes. Retten går meget langt i å slå fast at en rustilstand som følger av lovlige legemidler ikke er selvforskyldt. I en tidligere sak har Høyesterett slått fast at en rus er selvforskyldt når gjerningsmannen «tar til seg et så stort kvantum at han må regne med muligheten av at han kan miste den fulle kontroll over seg selv». Det skal altså lite til for å bli dømt.
  • I denne saken har offeret varslet søksmål mot produsenten av pillene. Dette kan bli en hard kamp både om ansvaret og om årsakssammenhengen mellom pillebruken og skadene. Gjerningsmannens personlighet vil stå like mye i fokus som selve legemiddelet. Produsenten vil helt sikkert nekte ansvar for voldsmenn i lovlig pillerus. For ville Vinmonopolet betalt erstatning til offeret for en voldelig avholdsmann i uforskyldt vodkarus?