Bompengestriden

Hvem sender du bompengeregningen til, Erna?

Regjeringspartiene skal være nær en løsning på bompengekrisa. Siv Jensen sier at staten må ta en større del av regninga. Men hvor henter regjeringen pengene? NHO advarer mot å tappe oljefondet.

FOTO: NTB Scanpix
FOTO: NTB ScanpixVis mer

Dette er grepene de fire regjeringspartiene drøfter:

* Økt statlig bidrag til kollektivutbygging.

* Kutt i bompengene i byene og i distriktene.

* Skattelettelser for de med de høyeste bompengebelastningene.

* Bompengegjelden kan bli redusert.

* Elbilfordelene røres ikke i denne omgang.

- Løsning om kort tid

Frp-leder Siv Jensen, som i vår innkalte de andre regjeringspartiene til krisemøte om bompenger, sier de nærmer seg løsning:

- Mitt håp er vi i løpet av svært kort tid kan presentere en løsning både i byene og utenfor. Problemet er at mange opplever at lokalpolitikerne sender regninga til innbyggerne. Staten må bruke mer penger på å redusere belastningen for bilistene, sierJensen til Dagbladet.

- Vi forhandler om å øke statens bidrag til kollektivutbygging. Vi forhandler om å redusere bompengebelastningen i de store byene, og vi forhandler om å redusere bompenene utenfor byene, sier Frp-lederen.

Partilederne Dagbladet snakket med, gjør det klart at dette handler om statsbudsjettet. Venstre-leder Trine Skei Grande sier til Dagbladet at fjerning av noen av elbilfordelene, som kunne gitt milliarder inn i statskassa, ikke er tema for forhandlingene. Å løse bompengekrisa vil koste milliarder. Dermed blir spørsmålet: Hvor tas pengene fra?

- Ikke bruk oljepenger

ADVARER: NHOs sjeføkonom, Øystein Dørum, advarer regjeringen mot å bruke av oljefondet for å løse bompengekrisa. Foto: Terje Pedersen/NTB/Scanpix
ADVARER: NHOs sjeføkonom, Øystein Dørum, advarer regjeringen mot å bruke av oljefondet for å løse bompengekrisa. Foto: Terje Pedersen/NTB/Scanpix Vis mer

- Hvis bilistene skal betale mindre, må andre betale regninga, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum til Dagbladet. Ifølge Dørum finnes det ingen friske penger til dette, de må hentes fra andre poster i statsbudsjettet.

Regjeringen sa selv, da de la fram revidert nasjonalbudsjett, at handlingsrommet i økonomien er trangt. Mye tyder på at oljefondet vokser mer enn det regjeringen forutsatte i revidert, kanskje blir 100 milliarder større ved utgangen av 2019.

Men Dørum advarer mot å la seg friste til å bruke av oljefondet for å komme seg ut av bompengekrisa.

- Det NHO har sagt, er at 2020-budsjettet må bli stramt. Oljepengebruken må vokse svakere enn veksten i fastlandsøkonomien, dels fordi det går bra i norsk økonomi, og dels fordi vi trenger penger på sikt, blant annet fordi befolkningen eldes.

Så jeg håper og tror at regjeringen ikke bruker mer oljepenger. Det må bli noen andre som må ta regninga. Når de som kjører bil, skal betale mindre, må andre betale for det.

- Løper fra regninga

Statsminister Erna Solberg viste i debatten til regjeringsplattformen, der det er enighet om å utrede skattelettelser for de med de høyeste bompengebelastningene.

- Det er en stor bevegelse nå som sier at belastningen er blitt for stor, sier statsministeren.

Øystein Dørum synes det er underlig at regjeringen først legger fram store samferdselsprosjekter som forutsetter bompenger, for så å la bilistene «stikke av fra regninga».

- Veiprosjektene har jo vært spleiselag, med bompenger som en vesentlig del av finansieringen. Det er underlig at man trekker seg nå regninga kommer. Jeg bebreider ikke regjeringen for å lytte til folket, men det er likevel en underlig forvaltningspraksis. Regjeringen har stått for en formidabel samferdselssatsing. Men den har forutsatt medvirkning fra bilistene. Så dette har vært gjort med mer eller mindre åpne øyne, sier Dørum.

Statens andel av de store kollektivprosjektene i byene er i dag 50 prosent. Resten tar i stor grad bilistene gjennom bompenger, mens kommunene står for driften sammen med brukerne.

Dersom statens andel økes til for eksempel 70 prosent og kommunene 10 prosent, vil bilistenes andel reduseres til 20 prosent av de totale kostnadene. Det betyr mer enn en halvering sammenlignet med bilistenes belastning i dagens modell.

- Løper fra avtaler

Utfordringen med et slikt grep, er at byvekstavtalene er svært omfattende avtaler inngått mellom staten, byene og fylkene, noe blant andre byrådsleder Raymond Johansen har påpekt:

- Det er overraskende at finansministeren kommer med dette bare halvannen måned etter at regjeringen signerte nye byvekstavtaler med Oslo og Trondheim. Hvis dette er forankret i regjering, varsler jo Jensen i realiteten at disse avtalene må reforhandles, uttalte Johansen til Dagbladet.

Byene må betale mer?

Jensen har møtt kraftig motbør for utspillet fra Frps valgkampåpning i Os i helga, der hun sa at byene må ta en større del av regninga for dagens bypakker.

- Vi må stille krav til byene om en egenandel. Er det sånn at de lokale politikerne må betale en andel og ikke sende regningen rett videre til bilistene, tenker de kanskje litt mer på regningen og kostnadskontroll. Jeg kan love dere at den kampen fortsetter, og vi skal vinne den, sa Jensen.

- Kan gi mer eindomsskatt

- Kommunene balanserer på en knivsegg økonomisk. Hvis de må ta mer av regningen vil det kanskje føre til at det blir litt mer edruelige prosjekter. Men det kan også føre til økt eiendomsskatt – det vil være en merkelig løsning for Frp som snakker like mye om eiendomsskatt som om bompenger, sier Frode Myrhol, partiledet for Folkeaksjonen nei til mer bompenger .

Han er derimot postitiv om det stemmer at mer statlig bidrag er en del av løsningen, men minner om at Ap på Stortinget foreslo å øke det statlige bidraget til to av bypakkene til 70 prosent av utgiftene, mot dagens 50 prosent.

- Med Frps stemmer ble det stemt ned. Det er bra hvis regjeringspartiene nå klarer å komme med mer penger, men det viser også at det har vært mulig å få det på plass tidligere om de virkelig ønsket det. Grunnen til at dette kommer nå er ene alene fordi vi er blitt en trussel for posisjonen deres, så dette tar vi sånn sett æren for, sier han.

Bedre å øke skattene

FNB vil at staten skal fullfinansiere prosjektene.

- Bompenger er en usosial måte å skattlegge befolkningen, er argumentet.

- Men pengene må jo tas fra noen, hvem skal da betale?

- Det burde være mulig å omprioritere dette innenfor dagens ramme. Hvis ikke kan en spe på litt med oljepenger. Dette er investeringer i infrastruktur og vil ikke øke inflasjonen, tror han.

- Selv om vi ikke ønsker det, er det også bedre å øke skattene noe, for eksempel med en prosent. Da får du en mer rettferdig fordeling og en god infrastruktur er et samfunnsgode som alle kan nyte godt av.