Hvem skal henges?

Finance Credit og tørrfisken er to sider av samme sak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HUSKER DU

Nordlandsbanken? Nord-Norges finansielle flaggskip som gikk på grunn etter å ha lånt ut 450 millioner kroner til Finance Credit-systemet? Bare merkenavnet og noen små filialer nordpå står tilbake etter at middagene med Kristoffersen og Stensrud endte med at banken ble kjøpt opp av DnB i Oslo. I disse dager blir dette bankhåndverket brettet ut i en rettssal i Oslo.

NORDLANDSBANKEN

ble etablert fordi verdens største gyteområde for torsk befant seg bare noen nautiske mil nordøst for bankens hovedkontor i Bodø. Men nå kan vi lese i fiskeripressen at den moderne utgaven av Nordlandsbanken har gitt fiskekjøper Bjørn Gjertsen i Lofoten beskjed om at det han driver med «ikke er lønnsomt nok». Har ikke banken tid til å vente på at fisken tørker før den selges? Det tar jo noen måneder å få fisken tilvirket slik italienerne helst vil ha sin «stocafisso», og først da kan lofotværingene gjøre opp for seg.

NÅR EN SLIK

kredittvurdering legges til grunn, blir fersk lofottorsk sendt ubearbeidet til markedene i Sør-Europa. Det blir mange tomme fiskehjeller i Lofoten denne våren. Tradisjonsrike familiebedrifter i Lofoten er blitt rene transittstasjoner for torsk. Og ordfører Paul Rånes på Røst spør hva som har skjedd med en bank som i tiår etter tiår levde høyt på tørrfisken fra Røst-samfunnet. Er det til sjuende og sist Røst som må betale prisen for Finance Credit-fadesen?

DET ER 700 ÅRS

tørrfiskhistorie og en av Norges mest kjente merkevarer som ligger i potten, når Nordlandsbanken nå framstår som så historieløse at de ikke lenger vet hvor de befinner seg i verden. Lofottorsken smaker ikke bare utmerket. Den utgjør store deler av det materielle grunnlaget for Norge som nasjon og norsk utenrikshandel. Nordnorske fiskevær var aktive i globale handelsnettverk lenge før Norge ble en selvstendig nasjon. Det var tørrfisken som ga nordlendingene noe å selge og leve av.

FØR NORDLANDSBANKENS

direktører gikk seg vill på restauranter i Oslo og London, hadde deres forgjengere inngående lokal kunnskap om fiskerinæringen. De var på fornavn med enhver tørrfiskeksportør. Bankfolkene forsto de naturlige svingningene i torskens vandringer, at et dårlig gyteår i Lofoten kunne bli etterfulgt av et godt, i trygg forvissning om at resultatet til slutt ville bli en pen gevinst. Men nå må lofotværingene konstatere at tålmodighet ikke er det moderne bankhåndverkets fremste varemerke.

DnB-sjef Svein Aaser har sagt at han kjenner hver krik og krok i Nord-Norge, siden han som ung mann reiste rundt i landsdelen og solgte emballasje. Nå er det på tide at han selger inn en dose samfunnsansvar til sine undersåtter i Bodø.