Hvem skal vi dø for?

Norge må regne med å bli bedt av USA om å delta i forebyggende kriger i framtida, mener norske forskere. Hva svarer regjeringen da?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag legges forsvarssjef Sigurd Frisvolds forslag om det nye norske forsvaret fram for Stortinget. Han vil at norske, velutdannede, kampklare soldater raskt skal kunne dra på oppdrag i utlandet. Men hvor skal de dra, hvem skal de kjempe mot? Hva skal de kjempe for, hva skal de dø for? For Norge? Det er slike spørsmål som nå tvinger seg på også de norske politikerne.

USA VIL HINDRE

med alle midler at terrorgrupper eller stater som kan støtte slike grupper skaffer seg masseødeleggelsesvåpen. Norge må regne med å bli bedt om å delta enda mer aktivt i denne krigen.

- Det er absolutt mulig at Norge vil bli spurt om være med i forebyggende angrep mot et lands atomanlegg for å hindre spredning av slike våpen. Dette er en del av den strategien som USA nå helt klart legger opp til. Støtte fra allierte vil gjøre slike angrep mer legitime. Men Norge vil neppe bli bedt om å være med på bombing av våpenlagre eller produksjonsanlegg, det vil mer dreie seg om ulike former til støtte for angrepet, sier direktør Stein Tønnesson ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

- Bør Norge si ja til en henvendelse om å være med på en slik forkjøpskrig?

- Nei. Norge bør dyrke vår fredsbyggende profil og bare delta i operasjoner som har mandat fra og blir gjennomført av FN. Norge står overfor et valg. Vi må spesialisere oss på fredsbevarende operasjoner eller krigsteknologi. Valget vil bestemme hva slags oppgaver vi vil bli pålagt i utlandet. Det ser ut til at vår forsvarsminister er mest opptatt av ny krigsteknologi, det å finne oss en nisje som utfyller det amerikanske høyteknologiske forsvaret. Jeg synes vi skulle konsentrere oss om FN og fredsarbeidet. Det er nok delte meninger om dette også i regjeringen selv, sier Tønnesson.

NORGE HAR SENDT SOLDATER

allerede på mange ulike oppdrag i utlandet. Det er styrker som, oftest på vegne av FN eller Nato, har skapt fred, sikret fred, har bombet, speidet, skutt og blitt skutt på og som akkurat nå er livvakter i Afghanistan og driver humanitært arbeid i Irak. Hvem er vår fiende i framtida?

- Norge deltar i kriger, men vi har ingen politisk strategi, sier professor Janne H. Matlary.

Hun etterlyser nå en debatt om hvordan våre militære styrker egentlig skal brukes som et verktøy i utenrikspolitikken.

USAs DOKTRINE

om forebyggende angrep tar utgangspunkt i at terrorister har vilje til å ta i bruk masseødeleggelsesvåpen. De er hovedfienden. USA er villig til å bruke alle midler, fra likvidasjoner av personer både i og utenfor USA til angrep med nye kjernevåpen, for å stoppe dem. Hvor reelt er dette trusselbildet, sett fra Norge?

- Skal vi bare vente, regne med at andre kan avskrekke terroristene? Jeg er redd for at Bush-doktrinen bygger på en trussel som er mer reell enn vi har våget å innrømme til nå. Kanskje er det på tide å innlemme den i vårt eget sikkerhetspolitiske bilde. Vi står overfor en debatt som må komme, som ennå bare så vidt er påbegynt, sier Matlary.

NORSKE SOLDATER: Disse soldatene fra Telemark bataljonen sikrer NATOs base ved det gamle OL-anlegget Kosovo stadion i Sarajevo i Bosnia i 1997.