Hvem skygger for hvem?

- Flertallet av venstreintellektuelle bor i en gullfiskbolle, skriver Shabana Rehman.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LENGE TRODDE JEG DET VAR fundamentalistiske imamer og innvandrerpolitikere som sto i veien for en åpen debatt om likestilling og det multietniske samfunn. Men nå ser jeg at det er etnisk norske kvinner som leder for Islamsk Råd, Lena Larsen, og sosialantropolog Marianne Gullestad som virkelig skygger for debatten. Imamene, muslimske politikere og andre sier det i hvert fall rett ut: de vil ikke ha kvinnefrigjøring. Men folk som Larsen og Gullestad har med et snedig akademisk språk blitt en hindring for at viktige religions- og kulturkritiske spørsmål finner fram til offentligheten: som at unge sterke innvandrerkvinner selv sier fra hvor omskjæringskniven trykker.

I DAGENS INNVANDRERDEBATT finnes noen mantraer. Mantraene er:

«Dette er et angrep på islam.» «Shabana Rehman er en fornorsket og moralsk forkvaklet provokatør.» «Det er nordmennene som egentlig er problemet.» «Media vil ha dramatiske historier om innvandrerfamilier som undertrykkere.» Alt dette er det renspikket bullshit, en metadebatt som skygger for de sakene som er langt viktigere å diskutere. Jeg gjør det samme som muslimskfødte intellektuelle over hele verden: kritiserer mørkekreftene og inngrodde holdninger mot likestilling, ytringsfrihet og demokrati.

Gullestads ti punkter om Shabana Rehman

Sosialantropolog Marianne Gullestad tok i sin kommentarartikkel i Aftenposten i går utgangspunkt i Shabana Rehmans kommentarartikkel «Geniene og idiotene» i Dagbladet søndag. Gullestads analyse av Rehmans rolle i den norske offentligheten er summert i ti punkter;

1. Hun er forkjemper for en viktig sak.
2. Hun er dyktig og har en selvstendig plattform.
3. Hun har humor og karisma.
4. Hun er en ung kvinne med stor utstråling, noe som er en stor fordel i et mediesamfunn.
5. Hun leker med orientaliserende effekter, blant annet på forsiden av sin egen bok.
6. Hun går inn i en velkjent sjanger, kjent fra fortellinger fra misjonsmarken hvor tendensen er å polarisere «hedningene» og «oss».
7. Hun har et løssluppent fokus på seksualitet, livsstil, kropp og konsum.
8. Hun er erklært antiintellektualist, har en rocka skrivestil, ikke argumentasjon, solid kunnskap eller dyptgående personlig innsikt.
9. Hun bekrefter negative stereotypier om «innvandrere».
10. Hun bidrar ikke til «nordmenn»s kritiske selvrefleksjon.

«Rehman skygger for andre» - les Gullestads artikkel på Aftenposten Interaktiv

De unge jentene er nemlig blitt smarte, Gullestad. Så smarte at det blir hardt for sosialantropologer å svelge at de har stilt de spørsmålene du skulle stilt for lenge siden. Isteden konsentrerer du deg om «hvite nordmenns skyld». Men dere har ingen rett til å ta fra oss de godene som kvinner i deres generasjon nyter. Vi vil ha kake. Vi vil være selvstendige, intellektuelle bidragsytere til en utviklende samfunnsdebatt. Vi har like mye rett som dere til å frigjøre oss fra lydighetskravet. Skulle vi, som du skriver, akseptere at lydighet er et fritt valg? Hvilken filosofitime sov du i?

GRUNNEN TIL AT JENTER blir undertrykt og drept, er ikke norske fordommer. Det er lydighetskravet. Og jeg har aldri sagt at ALLE muslimer er hjernevasket, men de som føyer seg etter lydighetskravet, er og blir hjernevasket. De som tar livet av familiemedlemmer for den fordømte ærens skyld er det i hvert fall. Og selvsagt er ikke alle muslimer det. Men store deler av den gruppen Gullestad gjerne vil se på som svak og utestengt, den er sterk og hånlig. Og de har langt, langt sterkere fordommer mot nordmenn enn det nordmenn flest har mot innvandrere.

Vendepunktet kom da levende mennesker selv grep ordet. For når debatten får ansikter og underliv, begynner også gjenkjennelsen. Gullestads artikkel er et forsøk på å redusere debatten til kun å handle om unge innvandrerjenters problematiske forhold til sine egne familier og deres kultur. Hvis jeg hadde nikket og smilt pent, arrangert gift med min fetter og tildekket, og snakket gebrokkent norsk og fortalt hvor ille det er at den idiotiske nabokona terroriserer meg til å måtte vaska trappa, da hadde jeg vært et bra nok eksempel for Marianne Gullestad.

JEG ER IKKE anti-intellektuell, jeg vil bare at intellektuelle skal være der problemene er. Jeg har deltatt i debattene om ære og skam fordi dette har vært mitt prosjekt. Jeg har dyp personlig innsikt i hele denne problematikken. Da Fadime ble drept, bestemte jeg meg for å kommentere det. De holdningene som førte til hennes død har jeg nemlig selv møtt hos muslimske og andre talspersoner i Norge. Folk flest tar avstand til drap. Men innvandrermiljøer flest nekter kvinner å ha rett til å bestemme over sin egen kropp. DET var årsaken til at Fadime ble drept. Dette ble det debatt om i Norge. Hvor var synserne som Gullestad da? Jo, de var i ferd med å fortelle Norge at nå er det blitt politisk korrekt å mobbe muslimer. Give me a break.

Å VÆRE «PEN, UNG KVINNE, ha rocka språk, med seksuell løssluppenhet» - dette skal liksom være en årsak til at jeg blir lyttet til. Gjerne for meg. Gullestad har tydeligvis ikke sett standupshowet mitt, greit nok. Hun mener noe om det likevel. Men ikke tro at det var lettvint å slippe til. Det tok faktisk tretti år før en kvinne våget å si det min mødregenerasjon burde ha sagt for lenge siden. Isteden satt dere og lot Fremskrittspartiet være de som lyttet til bekymringene.

JEG HAR SELV VOKST OPP med en far som vasket Norge i ei tid da nordmenn fant bedre jobber. Jeg er etterkommer av dem som tålte og tiet når nordmenns arroganse gikk ut over de mørkhudede. Jeg tilhører selv den generasjonen som ble såret over medienes framstilling og innsnevring av mørkhudede som blodige ofre, utestengt, utelatt og glemt. Jeg tilhører selv dem som ble et passende synes-synd-på-folkeslag som korrekte nordmenn kunne ta inn under sine vinger. Men tida har forandret seg, Marianne Gullestad, og et eller annet sted på veien har du falt av. For vi orker ikke mer. Opprør mot norske fordommer er jo det hele debatten handler om! Kritikk av innvandrermiljøene er også et oppgjør med norske fordommer. At enkelte fordommer blir bekreftet, er fordi det er sannheter i dem! Vi kan ikke fjerne fordommer uten å se på årsakene.

DET ER HER I NORGE leder for Islamsk Råd, Lena Larsen, støtter isolering av muslimske kvinner og mannen som deres «overhode». Det er her i Norge unge jenter blir presset til å sy på jomfruhinner. Jeg har selv fire mørkhudede brødre som skal ut og søke jobb, finne bolig og komme inn på utesteder i Oslo Jeg er ikke ukjent med disse problemstillingene. Og jeg har tatt dem opp. Gullestad har kanskje oversett at mine brødre deltok i hele debatten om undertrykking og vold i innvandrermiljøer. Demonstrasjonstoget var et kjærlighetstog med roser, der gutter og jenter, gamle og unge, gikk sammen for å støtte frie valg.

Min rolle er ekstra provoserende fordi jeg ikke aksepterer religiøse eller kulturelle påbud. Jeg kritiserer dem som ikke vil diskutere tabuene i religiøs praksis. Jeg godtar ikke at unger skal sitte og pugge religiøse tekster mens imamene klår på dem og de ikke vet hva de pugger. Hvem skal ta opp dette?

JEG LA ALDRI SKYLDEN for Fadime-drapet på muslimene. Jeg sa at vi nå måtte diskutere åpent kultur, tradisjon og religion som årsaker til at unge kvinner blir slaktet. Og ja, muslimer har selvsagt rett til å kritisere de vestlige samfunn. Men denne debatten handler om kommunikasjon. Hvis det finnes kjipe nordmenn som ikke liker innvandrere, må de for pokker komme ut og fortelle samfunnet det. Hvordan kan misvisende holdninger bli korrigert når vi ikke snakker om det?

Jeg skulle gjerne vært den overflatiske, anti-intellektuelle moro-baben som Gullestad vil ha meg til. Dessverre var kulturkonfliktene, vrangforestillingene og fordommene for påtrengende til at jeg kunne holde kjeft. Jeg har gjort det jeg kan for å hindre at stereotypene etablerer seg, det har de muslimske talspersoner greid utmerket godt selv. Det er folk som Muhammed Abdi Mohammed som roper hore til muslimske kvinner. Jeg har bare skrevet om det jeg ser.

JEG HAR HELE TIDA etterlyst intellektuelle og moderate muslimer til å være mer synlige, og delta mer i debattene. Noe de også har gjort. Men de har funnet det mer betimelig å angripe undertegnede enn å forholde seg til saken.

Hvis strategien til Gullestad og andre sosialantropologer kunne bidra med noe som helst, hadde det vel ikke tatt tretti år før en muslimskfødt kvinne reiste seg opp i Norge og sa at det gjør vondt i den påsydde jomfruhinna fra Volvat?

Flere av de muslimske kjerringene er forbannet på meg fordi jeg har sagt noe de selv burde ha sagt. Jeg har fortalt sannheten om at de oppfører seg som kveg i grupper, der de sluker alt mannen forteller. De vil heller angripe meg enn å stille seg selv det spørsmålet. Istedenfor svarer de: Vi har tatt valget. Vi vil være lydige kveg. Fordi vår religion sier det. Skal vi godta at menn med skjegg bestemmer over våre liv? Jeg reiser rundt med heldekkende slør og inviterer nordmenn inn i sløret: folk som vanligvis aldri ville ha tatt tak i en fremmed med ei ildtang.

ULYDIGHET ER ÅRSAKEN til at kvinner på rekke og rad blir drept, Marianne Gullestad, og jeg har ingen problemer med min familie. Da Fadime ble drept, stilte jeg opp sammen med min bror og diskuterte mannsrollen. Men all kritikk ble omtalt som kritikk mot islam. Mener du, Gullestad, virkelig at norskinger skal godta at de rettighetene de anser som en selvfølge for sine døtre, ikke skal gjelde innvandrere - fordi de tilhører en annen kultur? Jeg har en troende muslimsk mor, muslimskfødte brødre, og jeg reiser rundt og har standup om folk som har fordommer mot muslimer. I dette ligger en sterk kritikk av religiøs fundamentalisme. Jeg har brettet ut hele min familie, som jeg ikke er i opprør mot, jeg får støtte av dem.

Flaggstuntet handlet om identitet, ikke religion. Jeg tok ikke av meg min pakistanske identitet og tok på meg den norske, slik Gullestad hevder. Jeg viste en fleksibilitet og bevegelsesfrihet. Jeg demonstrerte at jeg bestemmer selv over min egen kropp - uansett hva norske fordommer eller pakistanske tradisjoner måtte hevde - og at jeg er like stolt over å være pakistansk som norsk.

NÅR PAKISTANSKE GJENGER tar livet av hverandre, når muslimske jenter blir isolert fra storsamfunnet, når jenter som ønsker å velge fritt blir forsøkt utstøtt og plassert i en egen fornorsket bås - da er det faktisk ikke rasisme eller norske fordommer som er problemet.

Til slutt: Det plager visstnok Gullestad at min klesdrakt har «orientalske elementer» på omslaget av min bok. Hun skulle bare vite at dette er småtteri mot hva man kan se norske akademikerkvinner bære på et hvilket som helst afrikansk trommekurs.

Les også «Geniene og Idiotene» av Shabana Rehman

HARDT Å SVELGE: «De unge jentene er blitt smarte, Gullestad. Så smarte at det blir hardt for sosialantropologer å svelge at de har stilt spørsmålene du skulle stilt for lenge for siden», skriver Shabana Rehman i sitt svar på sosialantropolog Marianne Gullestad kommentarartikkel i Aftenposten i går.