Hvem styrer revolusjonen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Bare for få år siden ville det vært utenkelig at en statsråd skulle komme til Stortinget for å holde en IT-politisk redegjørelse på samme måte som utenriksministeren holder sine halvårlige orienteringer om verdens tilstand. Når næringsminister Lars Sponheim i går kom til de folkevalgte for å legge fram sitt syn på den digitale revolusjonen, forteller det hvor viktig datateknologien plutselig er blitt for samfunnet og den enkeltes hverdag. Mange mener at teknologien er den avgjørende drivkraften som styrer samfunnet.
  • Denne tesen forsøkte Lars Sponheim å tilbakevise. Som politiker er det viktig for ham å hevde at vi ikke er i markedskreftenes blinde vold, men at teknologien er et verktøy som skal brukes på samfunnets premisser, som han sa. I klartekst mener han at politikerne fortsatt har hendene på samfunnsrattet. Mennesket skal stå i sentrum også i teknologisamfunnet.
  • Det er å håpe at han har rett, men noen overbevisende dokumentasjon på det la Sponheim ikke fram i går. På dette feltet har politikerne løpt etter utviklingen. En av forutsetningene for å endre dette forholdet er at flest mulig gjør seg fortrolig med den nye teknologien og ikke er måpende tilskuere til den rivende utviklingen. Det hjelper ikke at Norge har verdensrekord i internettilknytning hvis bare et fåtall er i stand til å bruke det.
  • I denne prosessen må skolene få en sentral rolle. Først og fremst må elever og studenter få det utstyret som trengs for å få opplæring, og datafaget må få en større plass i lærerutdanningen. Statsråd Sponheim inviterte til en IT-dugnad for å skaffe skolene datautstyr. Han mente næringslivet og offentlige institusjoner kan gi utstyr som de ikke lenger bruker, til skolene. Det er en tvilsom oppskrift. Selvsagt kan en del slikt utstyr være fullt brukbart. Men det må aldri være tvil om at samfunnet har ansvaret for skolenes læremidler. Det gjelder i like stor grad datautstyr som vanlige lærebøker. Her har staten og de fleste kommunene forsømt seg grovt.