I dag vedtar Stortinget en ny lovhjemmel mot personforfølgelse og Gjengedal ønsker den velkommen.
I 12 år fikk værdame Eli Kari Gjengedal meldinger fra en ukjent mann, hver dag. Folk la igjen gaver til henne i resepsjonen på TV og sa de hadde avtaler om å treffe henne. De løy. Noen ganger har brev med seksuelt innhold og bilder også dukket opp postkassa hjemme. En annen mann plaget henne i over åtte år.
- Det er kjempepositivt. Folk skal føle seg trygge og de som truer den tryggheten burde straffes for det. Det er kjempefint hvis det kan få folk til å melde ifra, sier Gjengedal til Dagbladet.
Hun er ikke alene.
- Det er som å leve i et mareritt, sier Kristin Spachmo, som forteller om 18 år med psykisk terror.
Norges nye lov
I motsetning til Danmark og Sverige, har ikke Norge en egen lov mot stalking. Stalking har alltid ligget i gråsonen og har derfor vært vanskeligere å straffeforfølge.
- Nå får vi det endelig på plass. Det blir vedtatt av Stortinget i dag. Det er en stor dag for dem som har blitt utsatt for stalking, sier justisminister Anders Anundsen til Dagbladet.
I dag brukes ofte §166 om «hensynsløs atferd» for å straffe stalking. Der skal ordet forfølgelse legges til, pluss at Norge nå får en §166a, som straffer «den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter» med inntil fire år i fengsel.
- Denne bestemmelsen rammer den alvorligste formen for stalking, den som rammer bevegelsesfrihet og kan være ekstremt plagsom. Jeg har heldigvis aldri opplevd alvorlig stalking, sier justisministeren.
- Mangler hos politiet
Det har Kristin Spachmo. I 18 år ble hun plaget av samme mann, til hun fikk posttraumatisk stressyndrom. Kattene ble drept og lemlestet. Hun følte seg konstant overvåket og etter 18 år i alarmberedskap greide ikke kroppen mer. Hun beskriver det slik: «Det er som å leve i et mareritt hvor du ikke har regien».- Jeg vil se denne loven i praksis før jeg spretter champagnen, sier Spachmo til Dagbladet.
Hun er en av personene bak Stalking.no, som gir råd om hvordan kvinnen i gata skal takle å bli forfulgt. Og der er det en lang vei å gå, mener hun, særlig hos politiet.
- Hvis det blir færre henleggelser og større engasjement hos politiet, tror jeg det kan ha innvirkning på stalkerne, sier Spachmo.
For dem som faktisk anmelder, må alltid bli tatt seriøst, sier hun, hvis ikke vil ikke loven ha noen effekt.
- Jeg er litt skeptisk til den nye loven, fordi mange stalkere er veldig smarte. Når du skal få en sak etterforsket og få en dom, handler det om bevis. Det er ikke alle som sender 200 tekstmeldinger om dagen, men heller kommer om natta og står utenfor huset, sier Spachmo.
Les også: Seks stalkerprofiler: Derfor terroriserer de sine mål.
Et mareritt
I to år levde Kathrine Sørland i et stalkermareritt, fordi en mann hun ikke kjente hadde fått for seg at de to hadde et forhold. Om den nye loven sier hun:
- Det er på pass for dem, de fortjener det.
- Et nei er et nei og det skal alle respektere, og dessverre er det ikke slik i dag. Dette er supre nyheter, legger hun til.
Dagbladet skrev i fjor om hennes og andre kjente personers stalkermareritt. Hun kunne få meldinger hvor det sto «hold deg unna mannen din», og stalkeren ringte naboene for å få tak i henne. Hun begynte å se seg over skuldra: Ser han meg nå? Paranoiaen krøp innpå.
Til slutt søkte hun politihjelp, fikk ordnet et brev- og besøksforbud, og det blir stille fra stalkeren.
- Folk tør kanskje å gå til politiet litt oftere enn de hadde gjort uten denne loven. Jeg hadde gått raskere til politiet. sier Sørland til Dagbladet.
- Jeg anmeldte via Forsvarsdepartementet og fikk god hjelp, sier tidligere Høyre-politiker Kristin Krohn Devold.
Alle sakene henlagt
Alle sakene Sp-politiker Sandra Borch har anmeldt, har blitt henlagt.
- Dette er et skritt i riktig retning, fordi det blir vanskeligere for politiet å henlegge saker på grunn av bevisets stilling, når vi har denne lovhjemmelen, sier Borch.
Hun sier at dersom hun opplever alvorlig stalking igjen, vil hun vurdere å anmelde under den nye loven.
- Jeg håper det er enklere nå, sier hun.
