ÉN AV TO FULLFØRER IKKE VIDEREGÅENDE: Frafallet er spesielt stort på de yrkesfaglige studieretningene. Mangel på lærlingplass gjør at mange blir stående uten et relevant studietilbud etter to år på skolebenken. Illustrasjonsfoto: SCANPIX
ÉN AV TO FULLFØRER IKKE VIDEREGÅENDE: Frafallet er spesielt stort på de yrkesfaglige studieretningene. Mangel på lærlingplass gjør at mange blir stående uten et relevant studietilbud etter to år på skolebenken. Illustrasjonsfoto: SCANPIXVis mer

Hver skulker koster samfunnet 12 millioner kroner

Sverige ønsker strakstiltak for å hindre at elever dropper ut av skolen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Hver eneste ungdom som dropper ut av skolen koster samfunnet 10-12 millioner kroner, ifølge ferske beregninger fra svenske samfunnsøkonomer.

På oppdrag fra det svenske utdanningsforbundet, Skolverket, har en gruppe økonomer sett på den faktiske utgiftene elevene, som ikke fullfører ungdoms- og videregående skole, representerer for samfunnet.

Havner utenfor
Én av de viktigste forutsetningene for en slik beregning er at mange av dem som dropper ut av skolen også har en langt større sannsynlighet for å havne utenfor arbeidslivet.

En rekke undersøkelser i Norge, Sverige og internasjonalt støtter denne dystre statistikken.

- Det fører med seg to kostnadseffekter: personen må forsørges av samfunnet og vi mister dens produksjonsevne, forklarer samfunnsøkonom Ingvar Nilsson til svd.se.

Han legger til grunn at hver person som står uten jobb eller er på andre måter avhengig av sosial støtte, på grunn av for eksempel sykdom eller narkotikamisbruk, koster samfunnet 250 000-350 000 kroner i året.

- Blir personen en heroinmisbruker, koster han to millioner i året. Sammenlikner vi det med de dyreste forebyggende tiltakene, så koster de fremdeles kanskje bare noen hundre tusen. Vi behøver ikke å lykkes så mange ganger for at det skal være en veldig bra butikk, utdyper Nilsson.

Vil påvirke kommunene
Det er nettopp dette som er Skolverkets baktanke ved å sette i gang en slik samfunnsfokusert beregning av langtidsskolefravær.

Organisasjonen ønsker flere og mer spesifikke tiltak for å forebygge at elevene faller i fra underveis.

- Utgangspunktet for beslutninger på kommunalt nivå er alltid hvordan de ulike tiltakene ser ut i et budsjettsammenheng. De som jobber med menneskelige spørsmål er ofte ikke så flinke med det her og ser ikke sammenhengen. Vår erfaring er at når kommunestyret får disse sifrene i fanget, da tar de imot argumentene, sier Nilsson.

I Sverige regner man med at 10 000-13 000 barn og ungdom i hvert årskull på omkring 100 000 elever faller utenfor både på skolen og og i arbeidslivet.

Mange av disse vil være avhengig av trygd og andre sosiale ytelser stort sett gjennom hele livet.

Én av tre slutter
Også i Norge ser mange beslutningstakere på utdanning som en kostnad og ikke som en investering eller framtid ressurs, mener nestleder i det norske Utdanningsforbundet, Per Aahlin.

- Så vidt jeg vet har vi ikke gjort tilsvarende beregninger i Norge. Men det vi vet, er at de som ikke fullfører videregående utdanning står blant annet også for overforbruk av trygd og har vanskelig med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, sier han og fortsetter:

- Det vi også vet er at de som faller i fra trenger tett oppfølging. Per i dag vet vi for eksempel veldig lite om elevene som kommer fra ungdoms- til videregående skole. Mange mangler grunnleggende ferdigheter som krever at det settes inn spesielle tiltak.

Én av tre som begynner på videregående utdanning i Norge fullfører ikke denne i løpet av fem år.

På de yrkesfaglige studieretningene er frafallet enda større - omkring halvparten av elevene på disse linjene har ikke fullført skolen etter fem år.

Mangler lærlingplasser
Aahlin mener det er all grunn til å bekymre seg for denne utviklingen, spesielt for de elevene som velger å studere yrkesfag.

Undervisningsopplegget er lagt opp slik at etter to år på skolebenken, er elevene på disse linjene avhengig av å få lærlingplass for å fullføre utdanningen.

- Det er i overgangen skole og lærling mange faller i fra. Innstrammingene i samfunnet ellers har ført til at langt færre enn før får lærlingplass. Det går spesielt utover de svakeste elevene.

For å bøte på situasjonen, valgte regjeringen å øke lærlingstilskuddet tidligere i år, som en del av den generelle krisepakken. Tilskuddet gis til bedrifter som velger å ha lærlinger og betales ut per arbeidskontrakt som inngås.

- Nå ser det ut som dette ikke var nok. Før sommeren kom det også forslag til en stortingsmelding der det foreslås mange fornuftige tiltak. Denne er foreløpig ikke behandlet og er til liten hjelp for de elevene som nå står uten lærlingplass, sier Aahlin og utdyper:

- Nå håper jeg at politikerne tar ansvar både i fylkene og sentralt. Settes det ikke inn flere tiltak, vil frafallet i den videregående utdanningen framover bli betydelig høyere enn det som har vært til nå. Dette handler like mye om samfunnets interesser som om enkeltelever.