PBL-sjefen: - Vil ikke ha barnehageeiere som bare vil ha gevinst

- Hver tredje private barnehage kan gå dukken

Bransjens egen organisasjon ber kunnskapsministeren gjøre spekulasjon i kjøp og salg av barnehager mindre lukrativt.

NEI TIL SPEKULANTER: - Vi vil ikke ha spekulasjon, og aktører som kommer inn bare for å være i sektoren en kort periode og så heve overskuddet. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
NEI TIL SPEKULANTER: - Vi vil ikke ha spekulasjon, og aktører som kommer inn bare for å være i sektoren en kort periode og så heve overskuddet. Foto: Lars Eivind Bones/DagbladetVis mer

Lederen for Private Barnehagers Landsforbund (PBL) Anne Lindboe er bekymret for mangfoldet.

- Siden 2010 er det forsvunnet cirka 500 private barnehager, sier hun til Dagbladet.

Blant de gjenværende 3000 pågår en rask konsentrasjon: Siden 2013 har de fire største kjedene økt sin andel fra cirka 350 til 600 barnehager.

- Trussel mot mangfoldet

Slik Dagbladet skrev i helga har Læringsverkstedet, Norlandia, Espira og Trygge Barnehager (FUS) siden 2015 kjøpt barnehager for minst 1,9 milliarder kroner - Læringsverkstedet mest med 1,3 milliarder og Trygge Barnehager minst med cirka 40 millioner.

Og selv om Anne Lindboe har mye fint å si om måten disse kjedene drives, er hun bekymret for private barnehager som står utenfor.

- Det finansieringssystemet vi har i dag mener vi er en av de største truslene mot å bevare mangfoldet vi har i dag, sier Lindboe.

263 MILL.: I april i år meldte kunnskapsminister Jan Tore Sanner at 454 små barnehager får 263 millioner til å oppfylle bemanningsminstekrav. Foto: NTB Scanpix
263 MILL.: I april i år meldte kunnskapsminister Jan Tore Sanner at 454 små barnehager får 263 millioner til å oppfylle bemanningsminstekrav. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Hun ramser opp:

- Tre av ti driver med underskudd. Tilskuddene varierer med 100 000 kroner per barn under tre år, fra kommunene som har høyest til de med lavest tilskudd. Og så er det dette med to års etterslep som gjør at det er veldig krevende for en stor del av medlemsbarnehagene våre, sier hun til Dagbladet.

- Kan gå dukken

Etterslepet som Lindboe snakker om skyldes at kommunene beregner de private tilskuddene ut fra regnskapene til kommunale barnehager to år i forveien.

Slik Dagbladet skrev i helga, var dette etterslepet grunnen til at Kjell Rise og Per-Einar Sæbbe etter 15 års arbeid med to barnehager i fjor så seg nødt til å velge mellom en mulig konkurs - og en salgsgevinst på 25 millioner.

De valgte det siste.

Selv om kunnskapsminister Jan Tore Sanner har satt av penger for å lette problemene med etterslepet, mener mange i bransjen at det ikke er nok.

- Det kan fort bli en ytterligere konsentrasjon hvis man ikke gjør noe med finansieringssystemet. Det at vi har etterslep på finansiering av innførte normer og store forskjeller i tilskuddssatser, gjør at den tredjedelen som driver med underskudd risikerer å gå dukken, sier Anne Lindboe.

Vil ha bort spekulanter

Slik Dagbladet skrev i helga, er store eiendomsformuer bygget med offentlig støtte etter barnehageforliket i 2003. For eksempel har Læringsverkstedet nå eiendom for 4,5 milliarder kroner, mot under ti millioner i 2005.

Noen har solgt med enorm fortjeneste, som da et oppkjøpsfond i 2014 solgte Espira-kjeden, ifølge Finansavisen med 550 millioner kroner i gevinst.

Nå vil Arbeiderpartiets Martin Henriksen lovregulere kjøp og salg av barnehager, for å få slutt på store gevinster som skyldes offentlig støtte.

Som representant for en stor del av landets private barnehager, er det ikke alle typer eiere Lindboe ønsker velkommen.

- Vi vil ikke ha spekulasjon, og aktører som kommer inn bare for å være i sektoren en kort periode og så heve overskuddet. Hvis det ikke innføres mekanismer som gjør at det ikke er lukrativt, kan vi risikere en ytterligere konsolidering, sier hun.

Sagt på en annen måte: Det kan bli ytterligere kjedeoppbygging.

I en nylig avsluttet høring om ny barnehagelov ba derfor PBL regjeringen ta grep for å sikre langsiktig eierskap.

- En strengere regulering som sikrer transparens og at vi er sikre på at pengene går til barna støtter vi fullt og helt opp om, sier Lindboe.

- Bekymret

Hun mener at det er «veldig viktig» at offentlige tilskudd og foreldrebetaling brukes på en måte som samfunnet finner legitim, og har derfor bedt regjeringen utrede hva som er et rimelig årsresultat for en barnehage.

- Er det noe i forslaget til kunnskapsminister Jan Tore Sanner som vil begrense oppbyggingen av eiendomsformuer ved hjelp av tilskuddene til barnehager?

- Vi er bekymret. Regjeringen ønsker å regulere sektoren enda bedre, og det støtter vi, men med Sanners forslag om for eksempel bare å kutte flatt i pensjonstilskuddene, vil den ene tredelen av barnehagene som går med underskudd i hvert fall ryke, sier Anne Lindboe.

I en e-post til Dagbladet skriver kunnskapsminister Jan Tore Sanner at dagens regelverk er tilpasset en annen tid, og at regelverket han har foreslått er tilpasset dagens situasjon.

Sanner skriver at regjeringen har innført en overgangsordning for 2018-2020 for å styrke innføring av bemanningsnormen i små kommunale og private barnehager.