Hverdag for Den utvalgte

Det ble brått politisk hverdag for president Barack Obama da fri limousin felte hans venn og læremester Tom Daschle, skriver Halvor Elvik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet) Han kunne selv ha vært demokratenes presidentkandidat både i 2004 og i 2008. I ti år hadde han ledet dem i Senatet både i flertall og mindretall. Han hadde vært i Washington helt siden 1978. Men republikanerne pøste penger inn i valgkampen mot ham i 2004, og den ukjente John Thune lyktes med å slå ut veteranen Tom Daschle. Det var en stor, republikansk triumf.

Daschle ble værende i Washington og gjorde som svært mange har gjort før ham; han la ut sine kontakter, forbindelser og innflytelse på markedet der tilgang til makten omsettes for store summer. I hans tilfelle ble det 35 millioner norske kroner på fire år. Men han lengtet tilbake til maktens sentrum, og han så tidlig mulighetene i sensasjonen fra demokratenes landsmøte i 2004, den ferske senatoren Barack Obama som vant sin plass i Senatet fra Illinois i det samme valget som Daschle tapte sin.

Daschle ble Obamas nære, eldre venn, læremester og døråpner inn til maktens indre i den delen av Det demokratiske partiet som lette etter en mulighet til både å vinne Det hvite hus, og gjøre slutt på Clinton-klanens dominans i partiet. Resten er utrolig historie. Derfor var det stort menneskelig drama da Tom Daschle tirsdag måtte trekke sitt kandidatur til en helt sentral plass ved Obamas bord som hans helseminister med ansvar for å oppfylle presidentens fremste valgløfte til velgerne; endelig et helsetilbud til (nesten) alle amerikanere. Arroganse og en fri limousin med sjåfør som ikke ble inntektsført, felte Daschle, men tok samtidig noe av glansen fra den mannen som akkurat nå er den best kjente og mest beundrete på kloden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På TV lente Jon Stewart seg fram over studiobordet og sa med stemmen karakteristisk stigende til crescendo: «Til alle dere som planlegger å bringe håp og endring til Washington har jeg bare dette å si, betal de jævla skattene deres

– Jeg gjorde en tabbe, sa president Obama i absolutt alle tv-kanaler dagen etterpå for å gjenvinne initiativet og komme på offensiven. Men pidestallen han har stått på, høyt hevet over ikke bare forgjenger Bush, men nesten alle andre helt tilbake til Abraham Lincoln, var brått blitt svært mye lavere.

«Det tok sannelig ikke lang tid», kommenterte beundrer Maureen Dowd i The New York Times. Daschles fall hadde brutalt minnet Barack Obama om at til tross for de 1,8 jublende millionene som hilste ham velkommen på The Mall den 20. januar, gjelder de samme regler for ham og hans indre krets som for andre dødelige.

Fra den ene dagen til den andre framsto republikaneren senator Mitch McConnell fra Kentucky (han har nesten har gått i ett med tapetet siden valget) med mye større frimodighet og kraft bak sin opposisjon mot den mega krisepakka som presidenten vil at Kongressen skal vedta raskt. Og McConnell fikk følge av mange andre som så nye muligheter nå som noe av glansen er gått av presidenten. Men Kongressen vil likevel vedta en historisk diger krisepakke, og Obama vil få godkjent de folkene han trenger til sin regjering. Det er usikkert hvor mye Daschle-skandalen vil koste på lang sikt, men det er sikkert at hvetebrødsdagene bare varte i to uker.

I går kom et nytt, kraftig signal om dette da visepresident Dick Cheney ga et intervju til nettstedet Politico der han sier at terrorister truer med å angripe USA med atomvåpen, kjemiske- og biologiske våpen. Cheney hevder at Obamas politikk gjør et slikt, katastrofalt angrep mer sannsynlig: «Når vi får inn folk som er mer opptatt av å lese opp rettigheter for en al-Qaida-terrorist enn de er av å forsvare USA mot folk som bare er oppsatt på å gjøre alt de kan for å drepe amerikanere, da blir jeg bekymret », sier Cheney og legger til at å sørge for nasjonens sikkerhet er «et tøft, brutalt, skittent og ubehagelig arbeid». «Dette er onde mennesker, og vi kommer ikke til å vinne denne striden ved å vende det andre kinnet til», sier han, bare 18 korte dager etter at Barack Obama tok over i Det hvite hus. Det er ikke bare harde ord, men også et oppsiktsvekkende brudd på god takt og tone fra et sentralt medlem av en avgått regjering.

På sin siste pressekonferanse i Det hvite hus sa George W. Bush at han skulle «ligge lavt» etter at han var trådt ut av rampelyset, og han har holdt ord. Ingen har hørt noe fra ranchen i Crawford etter at han og Laura tok av i helikopteret fra landingsplassen på Capitol Hill etter innsettelsen av Obama.

Men kanskje var det Dick Cheney som var sjefen?