Hverdagsdrama

Nå skal vi snakke om Telenor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEI, JEG RINGER IKKE 05000 denne gang. Jeg har gjort det. Gang på gang. Jeg hekter meg i stedet på hva en kollega skrev på denne plass i avisa i fjor: «Hvis Telenor har mange kunder som er like forbanna som meg, skal butikken passe seg.» Det endte i et formidabelt nettmøte der folk vitnet tårevått om sin skjebne som telenorkunder. Utgangspunktet var anklagen om at kunder faktureres for tjenester vi ikke mottar, og selskapets hjelpeløshet når det gjelder å holde orden i papirene. Det startet da min kollega skulle kjøpe bredbåndspakka til Telenor. Et år seinere gjorde jeg det samme. Nå mistenker jeg Telenor for å spekulere bevisst i at folk gir opp. Når Telenor feilfakturerer nytter det nemlig ikke å ringe 05000. Da skjer nemlig følgende etter at du for n\'te gang har presentert problemstillingen for enda en ny kundebehandler: «Å, ja», sier kundebehandleren, «nå ser jeg. Det skal jeg rette opp. Sorry, men det ordner jeg.» Og så kommer den samme regninga. Med purregebyr.

VI HADDE bestilt en bredbåndtjeneste som skulle faktureres separat. Ikke til den som står som eier av telefonen, altså meg. Det viste seg å bli skjebnesvangert. Det har kostet oss avstengt telefon, gebyrer, pluss at jeg er ute av telefonkatalogen og må betale et nytt gebyr for å komme inn igjen til neste år. Dessuten er jeg pålagt et gebyr på 250 kroner for å få åpnet telefonen. Pluss purregebyr. Det vil si, etter atskillige samtaler med kundebehandlere via servicenummeret 05000 ble til sammen tre kundebehandlere ganske fort enige om at Telenor hadde skylda og at selskapet skulle slette den påståtte gjelda. Denne uka kom ny regning. Med ny logo, et PR-løfte om å gjøre «hverdagen enklere» - og purregebyr. Pluss krav på 250 kroner for å få åpnet telefonen. Som altså ikke skulle belastes meg, ifølge kundebehandlerne. «Ring vår kundeservice på telefon 05000» sto det på regninga.NEI. Ikke hvis jeg ringer 05000 og i løpet av en arbeidsdag får tastet meg fram til en kundebehandler som om svarer, når jeg får forklart saken, at «å, ja. Nå ser jeg. Det skal jeg rette opp. Sorry, men det ordner jeg.» For det tåler jeg ikke. Ikke enda en gang. Jeg vet at hvis jeg ikke bare betaler, så vil denne saken legge på seg inntil rettslig inkasso pluss gebyrers gebyrer. Og fordi det er all grunn til å tro at vi er utrolig mange som har gjort denne erfaringen, som gir opp og betaler, enda vi ikke skylder Telenor ei krone, benytter jeg mitt privilegium. Jeg skriver det i avisa. Jeg skriver at jeg vurderer å si opp fasttelefonen. Livet er for kort til å kastes bort på meningsløse samtaler med Telenors kundebehandlere. Bak 05000 skjuler det seg nemlig en serie navn- og ansiktsløse personer som alle er topptrente i kunsten å tåle telenorkundenes fortvilte sammenbrudd.Det er ikke jeg. Og mobilen kan jeg flytte et annet sted.