Hvert år rykker Forsvaret ut til titalls russiske fly. Her er oversikten

Økning etter Putin-signaler i 2007.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I går reagerte Det amerikanske forsvarsdepartementet kraftig etter at russiske jagerfly fløy i høy hastighet bare ti meter unna den amerikanske jageren USS «Donald Cook» i internasjonalt farvann i Østersjøen.

Amerikanerne mener overflygingen var både uprofesjonell og farlig, og USA omtalte det som den mest aggressive handlingene i nyere tid. Russland sier på sin side at overflygingen fulgte alle sikkerhetsrutiner, og at den ble gjennomført fordi de mente det amerikanske skipet var for nærme en av deres marinebaser.

BOMBEFLY: Her avskjærer et norsk F-16-fly (t.v.) et russisk Tupolev Tu-95 kjent som «Bear» utenfor norsk luftrom. At «Bear»-flyene ble satt på bakken etter flere hendelser i fjor, har Forsvaret oppdaget færre russiske flygninger. Foto: Forsvaret Vis mer

Flere ser på manøveren som risikabel og unormal. Identifisering og avskjæringer av utenlandske fly i internasjonalt farvann og luftrom er imidlertid nærmest hverdagskost for norske jagerfly.

Avskjæring og identifisering Når russiske fly kommer for nært norsk luftrom, er det  F-16-flyene på Natos Quick Reaction Alert (QRA) i Bodø som flyr ut for å avskjære russiske fly som nærmer seg grensa. Norges viktigste bidrag til forsvarsalliansen står på 15 minutters beredskap på Bodø hovedflystasjon og har i løpet av året titalls oppdrag med å identifisere og avskjære russiske fly.

Alle fly Norges forsvar har avskjæret eller identifisert de siste 30 åra er russiske. Samtlige identifiseringer gjøres i internasjonalt luftrom eller farvann, og norsk territorium ikke har blitt krenket i moderne tid.

Tall Dagbladet har fått fra Forsvarets operative hovedkvarter viser hvor ofte norske jagerfly rykker ut på slike oppdrag, og viser utviklingen siden Den kalde krigen på midten av 80-tallet.

I 1984 identifiserte Norge hundrevis av russiske fly i året. Etter Sovjetunionens fall, gikk antallet kraftig ned.

Økte med Putin-signaler I 2007, parallelt med president Vladimir Putins signaler om at Russland skulle øke sin internasjonale tilstedeværelse, skjøt antall oppdrag for de norske jagerflyene i været, skriver forsvaret selv i en redegjørelse.

- Scramblingoppdrag blir utløst når flyene er såpass nære norsk luftrom at flyene fra Bodø blir sendt opp for å identifisere disse flyene, som normalt ikke flyr med gjenkjenningssignal. Det vil si at vi ser ukjente radarplot som vi har lyst til å finne ut hva er, sier pressetalsmann ved Forsvarets operative hovedkvarter, kaptein Brynjar Stordal, til Dagbladet.

Stordal forteller at norske fly som er i nærheten av russisk territorium også blir rutinemessig identifisert av russerne.

MIG-JAGER: Flytypen MIG-31 er en av russernes mest brukte jagerfly og har kallenavnet «Foxhound». Foto: Forsvaret Vis mer

- Det er rutine at man identifiserer både på sjøen og i lufta, sier Stordal.

Farlig nære Bildene tatt av Forsvarets egne jagerfly viser både russiske jagerfly, bombefly og overvåkningsfly. Bildene brukes av Forsvaret til å overvåke og registrere.

Tidligere F-16-flyger, oberstløytnant Geir Ødegaard, forklarer norsk scrambling av russiske fly på følgende måte.

- Det er policy å identifisere og avskjære fly før det kommer i norsk luftrom. Det viser at vi er oppmerksomme på hva som kommer og reagerer på det. I tillegg får man en oversikt over hvor mange fly som kommer, hvilke type fly og hvor ofte. Slik kan man også se mønster og endringer, sier han.

Farlig nære Da hendelsen i Østersjøen skjedde tidligere i uka, skal det russiske jagerflyet bare ha vært ti meter unna den amerikanske jageren.

Norske jagerflygere var også involvert i en liknende situasjon i fjor. Da kom et russisk MIG 31-flyet farlig nær en norsk F-16-maskinen over kysten av Nord-Norge. Flyene skal ha vært omkring 20 meter fra hverandre.

UBÅT: Norske jagerfly identifiserer også russiske skip og ubåter som er utenfor norsk farvann. Her et bilde av en russisk ubåt i Delta-klassen. Foto: Forsvaret Vis mer

Forsvaret opplyser at de opplever slik hendelser svært sjeldent, og at de fleste oppdrag går ryddig for seg. Samtidig opplever de at russiske myndigheter tar tilbakemeldingene seriøs. De fleste oppdrag er rutinemessige og ikke-aggressive, men oberstløytnant Palle Ydstebø ved Forsvarets stabsskole sier nære flygingene kan være farlige. 

- Det er ikke truende i forstand av at det kan være krigsutløsende. Det er imidlertid en grad av risiko involvert, spesielt med tanke på uhell, sier han.

Aktiviteten gått ned Tallene på antall utrykninger tyder på at den russiske flyaktiviteten i nærheten av norsk luftrom har økt jevnt og trutt siden 2007. 2014 var et toppår. Siden har aktiviteten gått ned - både i 2015 og 2016 noe ekspertene tror kan skyldes at de har brukt ressursene sine i Syria.

- Nedgangen i fjor er interessant og den eneste forklaringen vi finner, er at ressursene deres trolig ble bruk i Syria, sier Ydstebø.'

I fjor ble også nesten hele flåten av det mest populære russiske bombeflyene Tupolev Tu-95 (Nato-kallenavn «Bear»), satt på bakken etter flere ulykker. Dette kan også ha bidratt til nedgangen.

Oversikten fra Forsvaret viser antall «scrambles, som er utrykninger der de norske F16-flyene går på vingene og avskjærer russiske fly.

Den viser også antall identifiseringer av fly.

Det er ingen direkte sammenheng mellom antall utrykninger og identifiseringer. Identifiseringer innebærer også de med en flyprofil som gjør det naturlig for forsvaret å identifisere dem med egne fly. Norge identifiserer også en rekke marinefartøy, som ubåter og kryssere, men disse er ikke inkludert i oversikten.

BOMBEFLY: Et bilde av et Tupolev Tu-22M, Nato-kallenavn «Backfire». Foto: Forsvaret Vis mer