KRASS KRITIKK: Barneombud Reidar Hjermann kommer med krass kritikk av hvordan Norge behandler barn i en ny rapport han nå leverer til FN. - Barnevernet er i dyp krise, sier han. Bildet er tatt tidligere. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
KRASS KRITIKK: Barneombud Reidar Hjermann kommer med krass kritikk av hvordan Norge behandler barn i en ny rapport han nå leverer til FN. - Barnevernet er i dyp krise, sier han. Bildet er tatt tidligere. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIXVis mer

- Hvert fjerde barnevernskontor underbemannet

Barneombudet i ny rapport til FN: Barnevernet i Norge er i dyp krise.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Hvert fjerde barnevernskontor har bare én ansatt - og flere av dem jobber i halv stilling, ifølge Barneombudet.

- Barnevernet er i dyp krise, sier Reidar Hjermann.


For å bøte på situasjonen bør flere kommuner slås sammen, mener Hjermann, som torsdag la fram Barneombudets rapport til FNs barnekomité.

Rapporten peker på en rekke forhold i Norge som strider imot FNs barnekonvensjon, blant annet barnevernets manglende ressurser.


- Dyp krise

- Barnevernet er i en dyp systemkrise. Det er for få hender til å håndtere de mange sakene som kommer inn. I mange kommuner fins det ingen tilbud i helger og om kveldene, sier Hjermann.

Situasjonen går ut over de aller svakeste, påpeker han: Barn som opplever overgrep, vold eller omsorgssvikt. Barneombudet krever at det må være minst to fagstillinger på hvert kontor.

- For å få til dette, kan det bli nødvendig å slå sammen kommuner. Det er for mange kommuneromantikere. Når de fleste kommuner som blir gransket ikke klarer å gi et skikkelig tilbud til barna, er vi nødt til å finne på noe, sier Hjermann.


- Dårlig omdømme

Han er også bekymret for barnevernets omdømme.

- De hjelper jo tross alt mange tusen barn hvert år. Men mange, og særlig foreldre med minoritetsbakgrunn, ser på barnevernet som et familiepoliti som kommer og tar barna deres, sier han.

Statssekretær Lotte Grepp Knutsen i Barne- og likestillingsdepartementet mener Hjermann svartmaler situasjonen.

- Stadig flere barn og unge i hele landet får god hjelp av et kompetent barnevern. I tillegg har stadig flere småkommuner inngått forpliktende samarbeid på barnevernområdet, sier Knutsen.

Likevel er hun er enig i mye av beskrivelsen av barnevernet. Hun sier omdømmet nå er i bedring.

- I dag er det slik at stadig flere foreldre selv melder inn saker til barnevernet, og det viser at omdømmet er i bedring. Dette jobber vi også systematisk med, sier hun.

Knutsen understreker at det er kommunene selv som har ansvar for å sørge for en god nok barnevernstjeneste. Departementet er likevel bekymret for at mange kommuner ikke har gjort nok for å styrke barnevernet.

- Vi samarbeider blant annet med KS for å finne ut hvordan vi kan gi et godt tilbud i alle landets kommuner, sier hun.


Mange brudd

Det er ikke bare barnevernet som får på pukkelen i Barneombudets rapport. Den slår fast at Norge bryter barnekonvensjonen på en rekke viktige punkter, slik det er blitt slått fast i tidligere rapporter. Selv om regelverket her i landet er godt, etterleves det ikke.

- Det er et gap mellom regelverket og den virkeligheten mange barn lever i, sier Hjermann.

Barneombudet retter særlig oppmerksomheten mot situasjonen i fengslene, der mange mindreårige soner eller sitter i arresten hvert år. Mange barn må også besøke sine foreldre i fengsel under uverdige forhold.

Psykisk helse blant barn har vært et tema i mange år. Fortsatt er det store mangler i Norges håndtering av barns psykiske helse, ifølge rapporten.

En svært mangelfull tolketjeneste skaper store problemer for minoritetsspråklige. Mange må lytte til vonde samtaler - der de selv må tolke for foreldrene.

- Mye kunne vært løst ved å bruke moderne telekommunikasjon, påpeker Hjermann.

(NTB)