Hvilke fond skal du velge?

Hvilke aksjefond skal du velge? Vekstfond eller verdifond? Statistikken kan hjelpe deg med svaret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 1999 ble Odin-fondene latterliggjort for ikke å ha investert tungt i teknologiaksjer. I år er de samme fondene blant vinnerne, og de siste 12 måneder er Odin Norge det beste norske aksjefondet.

Porteføljeforvalter Ragnhild Wiborg i Odin-fondene er en vinner nå, men var en taper i 1999.

Idiot eller geni?

Er Wiborg geni, idiot eller bare heldig? Svaret er: Ingen av delene. Hun har vært tøff og valgt å være tro mot sin strategi for fondene, noe andre fond kanskje burde være litt flinkere til.

Odin Norge, som er det store fondet hun forvalter, har en uttalt strategi om å investere i såkalte verdiaksjer. Det vil si selskaper som har store underliggende verdier i forhold til børskurs, selskaper som gjerne betaler høyt utbytte og som går med overskudd, men som har lav prising i forhold til dette (P/E-forhold).

Slike verdifond står i kontrast til såkalte vekstfond, som har vært så populære de senere årene. Vekstfond går etter selskaper som viser sterk vekst, gjerne bare i omsetningen, men som verken trenger å vise overskudd, underliggende verdier (egenkapital) eller utbytte.

Hva er best?

Det har alltid vært to leire i forvalterkretser. De som sverger til vekstselskaper, og de som sverger til selskaper med høye underliggende verdier. Begge leire har gode argumenter for sine syn, og historien gir begge rett. Det er faktisk ikke mulig å gi noen definitivt svar på hvilken type fond det er mest lønnsomt å investere i.

Det vil være avhengig av perioden som avkastningen måles i.

Frem til i fjor vinter så det ut som om vekstaksjer historisk sett har vært underpriset. Vekstaksjene har hatt høy prising, gjerne med pris/fortjenesteforhold (såkalt P/E-forhold) på mer enn 20 gjennom store deler av 90-tallet.

Da resultatveksten på slutten av 90-tallet for mange selskaper viste seg å være over 20 prosent, mente markedet at vekstaksjene burde kunne prises enda høyere. Man trodde markedet i lang tid hadde underpriset vekstaksjene. I tillegg mente mange at den høye resultatveksten kunne rettferdiggjøre en enda høyere prising (P/E).

Ett år: For ett år siden innså aksjemarkedet at den høye veksten ikke var evigvarende, og kanskje ikke engang mulig å oppnå igjen. Dermed falt prisingen voldsomt, noe som resulterte i at flere av vekstfondene er ned 15 til 30 prosent de seneste 12 måneder. Til sammenligning er Odin Norge opp 21,3 prosent i samme periode.

Fire år: Men ser vi fire år tilbake, er situasjonen litt annerledes. Da er Firstnordic Norge Vekst og Gambak opp henholdsvis 88 prosent og 88 prosent, mot Odins 54 prosent, som likevel er femte beste plassering for denne tidshorisonten.

Lang sikt

Den eneste måten å avgjøre om hva som er best av vekst eller verdi-fond, er å måle avkastningen over minst 5 eller 10 år, eller helst enda lengre.

Dessverre finner vi ikke historie for uttalte vekst- eller verdifond i det norske markedet over så lang periode, men i USA finnes det statistikk for det meste.

Firmaet Barra utarbeider indekser for verdi - og vekstaksjer, og har gjort det i lengre tid. Ved å sammenligne utviklingen mellom de indeksene, kan vi mer objektivt bedømme hva som er best.

Og ganske interessant er det svært liten forskjell i den årlige avkastningen mellom verdi- og vekstaksjer på både seneste fem og ti-års periode. Mens Barra Vekst-indeks er opp 13,6 prosent det seneste tiåret, er verdiindeksen opp 14,7 prosent.

Det seneste tiåret har det altså vært mer lønnsomt å være investert i verdiaksjer enn vekstaksjer. Det er stikk i strid med hva mange tror og helt annerledes enn hva tilfellet var frem til vinteren 2000.

Når noe blir en vedtatt sannhet i aksjemarkedet, spesielt sannheter om at det ene er mer lønnsom enn det andre, kan du være sikker på at det endrer seg.

Vedtatt sannhet

Som investor må du gjøre deg opp en formening om hva slags risiko du ønsker og hvilken horisont du har på sparingen din. Fordi vekstskaksjer er mer risikable og dermed svinger mer enn andre aksjer - har høyere volatilitet - skal disse aksjene over tid gi høyere avkastning enn verdiaksjer.

Men ser vi på det seneste tiåret har vekstaksjer altså ikke gitt noen høyere avkastning enn verdiaksjer, men de har svingt mye mer (i negativ retning). Hadde målingen vært gjort i fjor vinter, ville konklusjonen vært annerledes.

Det kan godt hende at inneværende tiår blir likt perioden 1975 til 1984. Da gjorde Barras verdiindeks ( S&P 500/Barra Value Index) det klart bedre enn vekstaksjer.

Svaret på det får man om man kan besvare spørsmålet om teknologiaksjene egentlig har falt nok.

Den som kjøpte SEB Internett-fond for ett år siden må i teorien vente hele 11 år før han eller hun vinner tilbake pengene. Da har vi forutsatt en realavkastning på hele 11 prosent per år.

Spørsmål om verdi eller vekst blir dermed om man vil sove godt om natten (da velger man verdifond) eller om man har svært langt tidsperspektiv på sine investeringer (som gjør at man kanskje bør velge vekstfond).

Det eneste som er sikkert med aksjer, er at intet er sikkert. Det er nettopp derfor du over tid skal kompenseres med høyere avkastning i aksjemarkedet enn i pengemarkedet og ved bankinnskudd. FK