RUSSLAND-EKSPERT: Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) svarer i ettermiddag på dine spørsmål angående den nye delelinjen.   Foto: NUPI
RUSSLAND-EKSPERT: Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) svarer i ettermiddag på dine spørsmål angående den nye delelinjen. Foto: NUPIVis mer

Hvilke konsekvenser får den nye delelinjen for Norge?

Spør NUPI-forsker om den ferske avtalen!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Det ble i formiddag kjent at Russland og Norge skal underskrive en avtale som løser en 40 år gammel tvist mellom landene - grenselinjen mellom landene i Barentshavet og polhavet.

Avtalen omhandler utnyttelse av oljeressurser og fiskeriressurser. 

Det regulerer også sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål.

Ulike fordelingsmodellerDet omstridte området det nå er inngått avtale om utgjør 12 prosent av Barentshavet.

De 176 000 kvadratkilometerne dekker et areal som tilsvarer Danmark, Sveits, Belgia og Nederland til sammen.

Forhandlingen ble påbegynt allerede i 1970.

Norge og Sovjetunionen rikker seg ikke fra utgangspunktene i årene som kommer:

Norge vil at midtlinjeprinsippet skal gjelde. Sovjet står på sektorlinjeprinsippet.

Hvilken praktisk betydning vil den nye delelinjen få for Norge?

Seniorforsker og Russland-ekspert Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) svarer i ettermiddag på dine spørsmål angående avtalen og hvilken effekt den vil ha for Norge.