Hvilket spleiselag?

Nesten ingen av deltakerne på NHOs årskonferanse berøres av den store pensjonsreformen. Men de sier de vil ha et spleiselag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NHOs ÅRSKONFERANSE

er virkelig en av årets viktigste og mest rørende politiske begivenheter. Viktig fordi 700 av landets mest innflytelsesrike menn (80 prosent) og kvinner møtes der. Og rørende fordi landets maktelite her får anledning til å vise seg fram som forsamling, i all sin velde og vulgaritet. I går var de til overmål utstyrt med mentometre, slik at de kunne avgi stemmer til ulike alternative beslutninger om hvordan det nye pensjonssystemet bør utformes. På alle spørsmål svarte et solid flertall ja til de alternativene som ga minst uttelling for arbeidstakere, pensjonister, kvinner, slik ekte flosshattkapitalister gjør. For meg ble opplegget en leksjon i hvorfor landet skal styres av valgte politikere og ikke fageksperter og næringslivstopper.

Som forestilling betraktet fortjener imidlertid konferansen terningkast seks, både for timing av tema og for underholdende og pedagogisk opplegg. Terningkast sju til den som hadde ideen om å engasjere Ingrid Bjørnov som konferansier og flygelfantom. NHO har fortsatt «the best show in town», teknisk sett.

DET GROTESKE

er imidlertid at nesten ingen av de tilstedeværende blir berørt av de varslede endringene i pensjonssystemet. De fleste har skaffet seg private ordninger som er langt bedre enn det folk flest kan drømme om. Selveste arrangøren, NHO-sjef Finn Bergesen jr., sier selvsagt ikke nei til sin avtalte ordning om å gå av ved fylte 62 og motta sine kontraktfestede 1,2 millioner kroner i årlig pensjon. Stortingspolitikerne, som til slutt skal bestemme hvordan en ny folketrygd skal se ut, har også så gode pensjoner at de gir avisoppslag hvert halvår. Heller ikke flertallet av medlemmene i kommisjonen som tirsdag legger fram sin innstilling, blir sjenerende berørt av sine egne forslag. Og de aller, aller fleste av dem som interesserer seg for og deltar i debatten om pensjonsreformen, enten den finner sted på NHO-konferanser eller i avisspalter, er så gamle at de ikke rekker å omfattes av det nye. Alle som er født før 1950 får pensjon etter det gamle systemet. Alle født mellom 1950 og 1965 får overgangsordninger.

KONTRASTEN MELLOM

beslutningstakernes situasjon og dem ordningen vil omfatte må nødvendigvis virke provoserende og arrogant. Ap-leder Jens Stoltenberg har fattet dette poenget og ga uttrykk for det i paneldebatten i går. Han mener det svekker beslutningstakernes troverdighet dersom man beskytter privilegiene til eliten. Brer den oppfatningen seg, vil det være vanskelig å få oppslutning om en reform, selv om den er aldri så nødvendig.

Stoltenberg ser bedre enn noen behovet for en pensjonsreform. Det var hans regjering som satte ned kommisjonen, og det var hans parti som alt for fire år siden innkalte svenskene for å fortelle om sin reform, som NHO gjorde i går. Men han vet også at det nye systemet må oppleves som rettferdig. Det gjør det ikke blant LOs 840000 medlemmer som har et inntektsnivå som vil gi dem lavere pensjon med det nye systemet. Det gjør det neppe blant de andre hovedorganisasjonenes medlemmer som har offentlige ordninger som nå skal reduseres. Det gjør det ikke blant alle de 900000 som ennå ikke har en tjenestepensjon på toppen av en krympet folketrygd. Og det gjør det ikke blant svært mange kvinner, som kommer dårligst ut. Til sammen er dette svært mange velgere.

NÅR POLITIKERNE

sannsynligvis kommer fram til et kompromiss, er det fordi alternativet er verre: En fullstendig kollaps av hele den offentlige folketrygden. Det er selvfølgelig skrekkpropaganda som skal få oss til å svelge det endelige resultat-et.

NHO er opptatt av å få til en bærekraftig pensjonsreform. Men hva blir NHO-medlemmenes bidrag til det de selv kaller spleiselag? Vil de sørge for at eldre arbeidstakere får lyst og evne til å jobbe til de er 67 eller 70 år, ved å tilpasse jobben? Eller vil de presse dem ut i samme tempo som før til relativt lavere pensjoner? Og har de tatt inn over seg sitt ansvar for at 300000 er uføretrygdet, 120000 (årsverk) er sykemeldt og at 112000 er arbeidsledige? Gårsdagens konferanse tydet ikke på det.