Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Smeltende isbre i Antarktis:

- Hvis det starter, blir det umulig å stoppe

Den smeltende isbreen kan være proppen som hindrer verdens kystbyer i å drukne. - Vi har forsøkt å advare mot dette i mange år, sier merittert klimaforsker.

PROPP: Thwaites-breen blir spist opp av Amundsenhavet, som nærmer seg et kritisk punkt. Om vannet trenger langt nok inn, kan store deler av Vest-Antarktis smelte, frykter forskere. Foto: Jeremy Harbeck / NASA / OIB
PROPP: Thwaites-breen blir spist opp av Amundsenhavet, som nærmer seg et kritisk punkt. Om vannet trenger langt nok inn, kan store deler av Vest-Antarktis smelte, frykter forskere. Foto: Jeremy Harbeck / NASA / OIB Vis mer

Tidligere denne uka skrev Dagbladet om den smeltende Twaithes-breen i Antarktis, som alene kan gi en halv meter havstigning - og at det kan allerede være for seint.

I en ny studie finner nemlig forskerne at opptiningen kan være irreversibel, selv om vi stopper klimaendringene nå.

Eystein Jansen er tidligere direktør ved Bjerknessenteret, hvor han fremdeles jobber. Han er også hovedforfatter ved to av hovedrapportene til FNs klimapanel.

Han frykter nå at breen kan være det siste forsvarsverket mot at store deler av Vest-Antarktis smelter - og da vil havnivået stige langt mer enn en halv meter. Thwaites-breen kan nemlig holde på plass hele ismassen i Vest-Antarktis.

Eystein Jansen ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Foto: Bjerknessenteret
Eystein Jansen ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Foto: Bjerknessenteret Vis mer

- Dette er absolutt noe vi burde være redd for - dette er en stor utglidning i Vest-Antarktis, og noe vi klimaforskere har advart mot lenge. Hvis det først skjer vil det bli umulig å stoppe, sier Jansen.

Ifølge Jansen kan den smeltende isbreen derfor gi langt høyere havnivå enn det den nye studien advarer mot.

Tint Antarktis blir verst for Norge

- Om hele Vest-Antarktis smelter, kan havet stige sju meter - og enda mer i Norge. Når isen i Antarktis tiner, vil det påvirke oss mer enn om isen smeltet på Grønland, på grunn av endringer i gravitasjonsfeltet, sier Jansen.

Jansen forklarer at gravitasjonskreftene trekker havet mot jordas kjerne, men at all masse også drar i vannstanden - slik månen trekker i tidevannet og skaper flo og fjære.

VEST: Her ligger isbreen som holder isen i Vest-Antarktis på plass. Foto: NASA Earth Observatory
VEST: Her ligger isbreen som holder isen i Vest-Antarktis på plass. Foto: NASA Earth Observatory Vis mer

- Virkningen av issmeltingen blir større lenger unna, på grunn av denne effekten. I Antarktis vil isen på land trekke havet til seg. Når isen smelter, flyttes jordas tyngdepunkt nærmere Norge, og havet synker i sør, mens det stiger ekstra mye på den nordlige halvkule, sier klimaforskeren.

- Denne effekten er ganske kjent, og store endringer i isvolum gir relativt store forskjeller i tyngdepunkt, forteller Jansen.

Korken i flaska

Nå er Thwaites-breen ansvarlig for fire prosent av verdens havnivåstigning, ifølge NASA. Men det er breens funksjon som en slags propp, som gjør forskere bekymret.

Den er nemlig en barriere mellom havet og ismassene.

ADVARSEL BLE REALITET: Denne «værmeldingen» fra 2014 skulle vise hvor glohett været kan bli i 2050 på grunn av den globale oppvarmingen. FN-organisasjonen som sto bak kampanjen hadde kanskje ikke forutsett at temperaturene allerede fire år senere skulle nå de samme nivåene. Vis mer

Luften kan ikke smelte Antarktis - selv om sommeren blir det sjelden varmere enn 20 minusgrader. Men 40 prosent av arealet til det antarktiske kontinentet er under havnivå - og havet kan holde plussgrader.

- Klimaendringer har gjort havet varmere, særlig på noen hundre meters dyp i Vest-Antarktis. Oppvarming av havet påvirker oppvarming kraftig - mye av isen i øst er over land, mens i vest er mesteparten over hav, sier Jansen.

Grunnen til at Thwaites-breen kan fungere som en propp, er formen på havbunnen under. Når den smale tunga av breen er tint, vil den trekke seg tilbake i nedoverbakke innover kontinentet - slik at ismassene raskt blir veldig høye. Disse ismassene kan kollapse under sin egen vekt, og kalve svært raskt.

- Thwaites er jokeren i spørsmålet om hvor mye havet vil stige. Området har mange sårbare utløpere og breer ut i havet. Det er klart at det er en veldig dramatisk situasjon, sier Jansen, og fortsetter:

- Det er gjort simuleringer som viser at Thwaites-breen er en propp tidligere, men forskningen er ikke entydig her. Det er usikkerhet i simuleringsmodellene.

Kan utklasse havstigningen i FN-rapportene

Han forteller at det kan ta århundrer før all isen i som står i fare er slukt av havet.

- Det er stor usikkerhet knyttet til hvor fort det smelter. Men problemet er at vi får kontinuerlig havstigning som er umulig å stoppe.

Om det skjer, må klimapanelet oppjustere prognosene sine voldsomt.

- Seinere i år kommer den siste delrapporten til FNs klimapanel, om is og snø. Det kan være at antatt havstigning justeres der - men i siste hovedrapport beregnet man inntil én meter havstigning, mest sannsynlig 50-60 cm innen 2100, sier Jansen, og fortsetter:

- Hovedrapporten beregner at vi får minimum 30 cm, og allerede har fått 20 cm høyere havnivå over de siste 100 åra.

Klimaforskeren forteller at selv én meter høyere hav vil bli problematisk. Thwaites-breen kan gi oss langt større utfordringer enn det.

- Kystbyer vil merke om havet er noen meter høyere. Vi har gode estimater som viser at én meter havstigning gir betydelige problemer. Det er særlig når det er storm og springflo vi merker betydelige problemer av én meter høyere hav. Samtidig vil områder som er veldig lave selvfølgelig merke en slik havstigning, sier han.

En multinasjonal forskningsgruppe reiste til Antarktis for å kartlegge den smeltende isen i januar 2019. Både svenske, amerikanske, britiske, sørkoreanske og tyske forskere er med på ekspedisjonen. Det omfattende prosjektet skal vare i fem år, for å gjøre de mange usikkerhetsmomentene litt sikrere.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media