Smeltende isbre i Antarktis:

- Hvis det starter, blir det umulig å stoppe

Den smeltende isbreen kan være proppen som hindrer verdens kystbyer i å drukne. - Vi har forsøkt å advare mot dette i mange år, sier merittert klimaforsker.

PROPP: Thwaites-breen blir spist opp av Amundsenhavet, som nærmer seg et kritisk punkt. Om vannet trenger langt nok inn, kan store deler av Vest-Antarktis smelte, frykter forskere. Foto: Jeremy Harbeck / NASA / OIB
PROPP: Thwaites-breen blir spist opp av Amundsenhavet, som nærmer seg et kritisk punkt. Om vannet trenger langt nok inn, kan store deler av Vest-Antarktis smelte, frykter forskere. Foto: Jeremy Harbeck / NASA / OIB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Tidligere denne uka skrev Dagbladet om den smeltende Twaithes-breen i Antarktis, som alene kan gi en halv meter havstigning - og at det kan allerede være for seint.

I en ny studie finner nemlig forskerne at opptiningen kan være irreversibel, selv om vi stopper klimaendringene nå.

Eystein Jansen er tidligere direktør ved Bjerknessenteret, hvor han fremdeles jobber. Han er også hovedforfatter ved to av hovedrapportene til FNs klimapanel.

Han frykter nå at breen kan være det siste forsvarsverket mot at store deler av Vest-Antarktis smelter - og da vil havnivået stige langt mer enn en halv meter. Thwaites-breen kan nemlig holde på plass hele ismassen i Vest-Antarktis.

- Dette er absolutt noe vi burde være redd for - dette er en stor utglidning i Vest-Antarktis, og noe vi klimaforskere har advart mot lenge. Hvis det først skjer vil det bli umulig å stoppe, sier Jansen.

Ifølge Jansen kan den smeltende isbreen derfor gi langt høyere havnivå enn det den nye studien advarer mot.

Tint Antarktis blir verst for Norge

- Om hele Vest-Antarktis smelter, kan havet stige sju meter - og enda mer i Norge. Når isen i Antarktis tiner, vil det påvirke oss mer enn om isen smeltet på Grønland, på grunn av endringer i gravitasjonsfeltet, sier Jansen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer