ØST-LIBYAS STERKE MANN: Khalifa Haftar (73) leder en godt utstyrt og veldisiplinert hær på over 85 000 personer, og vil trolig være i stand til å innta Libyas hovedstad Tripoli. Foto: Abdullah Doma / AFP / NTB Scanpix
ØST-LIBYAS STERKE MANN: Khalifa Haftar (73) leder en godt utstyrt og veldisiplinert hær på over 85 000 personer, og vil trolig være i stand til å innta Libyas hovedstad Tripoli. Foto: Abdullah Doma / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Borgerkrigen i Libya

- Hvis han klarer å ta Tripoli, vil han sitte med et problem

Opprørsgeneral Khalifa Haftar truer Libyas hovedstad. Men målsetningen er uklar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Borgerkrigen i Libya nærmer seg et klimaks. Siden midten av forrige uke har opprørsgeneral Khalifa Haftar (73) og armeen hans, Den libyske nasjonale hær (LNA), utsatt utkanten av hovedstaden Tripoli for harde angrep. Seinest mandag ble millionbyens eneste fungerende flyplass bombet.

Flere titalls mennesker, hvorav mange sivile, er drept, og langt flere såret. Tusener er drevet på flukt.

PÅ VEI TIL TRIPOLI: Soldater i Haftars hær Den libyske nasjonale armé (LNA) på vei fra den østlige storbyen Benghazi til kampene i hovedstaden Tripoli, som ligger i vest. Foto: Esam Omran Al-Fetori / Reuters / NTB Scanpix
PÅ VEI TIL TRIPOLI: Soldater i Haftars hær Den libyske nasjonale armé (LNA) på vei fra den østlige storbyen Benghazi til kampene i hovedstaden Tripoli, som ligger i vest. Foto: Esam Omran Al-Fetori / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Usikkert hva han vil

Haftars offensiv kommer kort tid før et planlagt nasjonalt forsoningsmøte, der partene skal diskutere demokratiske valg i det oljerike nordafrikanske landet, som har vært i en konstant tilstand av kaos etter at diktator Muammar al-Gaddafi ble styrtet og drept i 2011, med NATOs medvirkning.

LIBYA-KJENNER: Morten Bøås, seniorforsker ved NUPI. Foto: NUPI
LIBYA-KJENNER: Morten Bøås, seniorforsker ved NUPI. Foto: NUPI Vis mer

- Det kan hende Haftar klarer å ta Tripoli; styrkene hans er mer disiplinerte og ressurssterke enn GNA (FN-støttede Den nasjonale samlingsregjering). Men vi vet ikke om det er det han faktisk vil, sier Morten Bøås, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), til Dagbladet.

- Kanskje dreier det seg om å sikre seg best mulig forhandlingsposisjon - at han samler seg kort på hånda, viser hva han er i stand til. Dessuten vil han sitte med et problem dersom han klarer å ta Tripoli, sier Libya-kjenneren og forklarer:

- De regionale spenningene er så store, og han er fra øst og Benghazi, hvor han fjernet islamistene. I Tripoli har ikke styrkene hans støtte.

Beinhard anti-islamist

Haftar, som av rang er feltmarskalk, var en sentral støttespiller for Gaddafi, men vendte seg etter hvert mot ham, og bodde i en årrekke i USA etter å ha sittet som krigsfange i Tsjad.

Siden 2014 har han deltatt i den pågående borgerkrigen, på side med opprørsregjeringen i den østlige byen Tobruk, som har støtte fra bl.a. Egypt, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.

HER HENTES FLYKTNINGENE: «Siem Pilot» fikk overført drøyt 1000 migranter fra et italiensk supplyskip langs kysten av Libya. De skal videre til en italiensk havn. Video: Hans Arne Vedlog / Dagbladet (fra 2016)Vis mer Vis mer

- Hva er Haftars ideologi?

- Det er vanskelig å si, utover at han er beinhard anti-islamist, noe som forklarer støtten fra Egypt og [Egypts president] Sisi, sier Bøås, og fortsetter:

- Det kan virke som at tanken er at skal Libya samles, kan det ikke gjøres ved et søndagsmøte der man setter seg ned og blir enige - landet må samles med makt. Og Haftar er en av de få som kan gjøre det, sier seniorforskeren.

Han minner om at feltmarskalken har spilt trusselkortet mange ganger tidligere.

- Kanskje tenker han «til helvete med politikken - nå tar jeg alt».

Neppe mer grusom

- Hva kan vi forvente oss av ham dersom Tripoli faller? Vil hans regime bli grusomt?

- Ingenting tyder på at han er mer grusom enn de andre - han har bl.a. bedre kommandokontroll. Men hvorvidt han er vesentlig bedre, er et åpent spørsmål.

MØTTE FN-LEDEREN: Fredag møtte Haftar FNs generalsekretær António Guterres utenfor Benghazi. Generalsekretæren har uttrykt stor skuffelse over feltmarskalkens stormløp mot Tripoli. Foto: LNA / AFP / NTB Scanpix
MØTTE FN-LEDEREN: Fredag møtte Haftar FNs generalsekretær António Guterres utenfor Benghazi. Generalsekretæren har uttrykt stor skuffelse over feltmarskalkens stormløp mot Tripoli. Foto: LNA / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Det var nåværende NATO-sjef Jens Stoltenbergs andre regjering som besluttet at Norge skulle delta i bombingen av Libya i 2011. Deltakelsen har siden vært svært omstridt, både med tanke på hvorvidt aksjonen var legitim, og på kaoset som fulgte, med konkurrerende regjeringer, borgerkrig og flyktningstrøm.

I fjor høst forelå det såkalte Petersen-utvalgets granskingsrapport om den norske deltakelsen i Libya-krigen. Den kommer til at det var folkerettslig grunnlag for engasjementet, med henvisning til at både FN og NATO fant maktbruk nødvendig.

- Ingen voksne i rommet

Bøås er på sin side ikke i tvil om at kaoset i dag kan tilskrives NATOs krigføring.

- Det er ingen seriøs forsker som vil si noe annet. Stoltenberg og andre norske politikere ser annerledes på det, og hater å snakke om det - men man tenkte seg ikke om, sier Libya-kjenneren og utdyper:

- Man lullet seg inn i fantasien om at det ville gå helt annerledes i Libya enn i Irak [etter invasjonen i 2003] - at det ikke fantes så store indre motsetninger, og at partene ville gå sammen om demokrati. Det burde vært voksne som var i rommet da dette ble bestemt - i stedet endte det i fiasko, konstaterer Morten Bøås.

Fakta om Libya

  • Libya har vært preget av kaos og anarki siden opprørere med luftstøtte fra Norge og andre NATO-land i 2011 styrtet Muammar Gaddafis regime.
  • En rekke militsgrupper har siden kjempet om makten i landet, der det ble holdt valg i 2012.
  • Den internasjonalt anerkjente regjeringen og nasjonalforsamlingen ble jaget ut av hovedstaden Tripoli i august 2013 og søkte tilflukt i Tobruk øst i landet.
  • En allianse av militante islamistgrupper og klanbaserte militsgrupper opprettet en ny regjering og nasjonalforsamling i Tripoli under paraplyen Nasjonalkongressen.
  • I ly av kaoset har også militante islamister som har sverget troskap til IS, etablert seg i landet.
  • Som ledd i en FN-støttet fredsprosess ble det i februar 2016 oppnevnt en tredje regjering, som ledes av Fayez al-Sarraj. Denne anerkjennes ikke av nasjonalforsamlingen i Tobruk og har liten reell makt.
  • Opprørsgeneralen Khalifa Haftar leder Libyas nasjonale hær (LNA), en opprørsgruppe som kontrollerer de østlige delene av landet.
  • 4. april innledet LNA og andre militser som er lojale til Haftar, en militær offensiv for å ta Tripoli.

(NTB)

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer