«Hvis ikke vi får noen svar snart, er det ikke mange av oss igjen.»

Han er operert for hjernekreft tre ganger. Kona har mistet to sønner i dødfødsler. Endre Berg (46 ) tror at jobben som radaroperatør i Forsvaret har skylda.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Forsvaret har et forklaringsproblem. Hvis ikke vi får noen svar snart er det ikke mange av oss igjen, sier Endre Berg fra Ålesund, som jobbet 333 dager som radaroperatør i fjellanlegget på Reitan ved Bodø.

Selv har han nettopp gått gjennom operasjon for hjernekreft for tredje gang. Tallet på registrerte krefttilfeller blant hans tidligere kolleger på Reitan stiger stadig, og er nå over 20. Barn født med misdannelser eller dødfødte barn kan ifølge strålebiologer også knyttes opp mot stråling fra radar og radioinstallasjoner.

Endre Berg og kona har opplevd å miste to sønner de siste åra, seks måneder ute i svangerskapet.

-  Vi kan ikke vente på at Forsvaret skal finne svar, nå må de som har jobbet i Forsvaret under den kalde krigen selv ta kontakt med lege for å få en full sjekk, oppfordrer Berg.

Norge tiår etter

Det norske Forsvaret ligger flere tiår etter andre NATO-land når det gjelder å beskytte mennesker mot radar og radiostråling.

Ifølge Kreftregisteret er to tredjedeler av alle som får kreft i Norge over 65 år.

-  Slik er det ikke blant radar og radiofolk vi har registrert. Flertallet er mellom 20 og 55 når de får diagnosen, sier Barbro Ytterstad fra Interessegruppa for radarofre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsvarets Sanitet var ansvarlig, men la til side krav i NATO om strålebeskyttelse av personell. Sanitetsledelsen unnlot å informere operative enheter om mulige strålefarer. Det norske Forsvaret fikk først et gjeldende strålereglement i 2004, nærmere 50 år etter militære i land som USA og Russland.

-  Dette har stoppet opp på medisinsk side i Forsvaret og ble ikke brakt ut til de operative som kunne ha gjennomført tiltak, sier senioringeniør Steinar Nestås i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).

Ble advart

Tidligere marineoffiserer forteller Dagbladet at de lurte i årevis på hvorfor andre lands fartøyer hadde faremerker på dekk rundt antenner. Slik merking ble først innført i Norge for 5-6 år siden.

-  Jeg er sjokkert over at merking av strålefare først kom på norske marineskip rundt 1999. I den britiske marinen hadde vi dette på plass tidlig på 1960-tallet. På det første skipet jeg var om bord i som kadett i 1970 var det tydelig merking om strålefare rundt både radar og radiomaster. Vi fikk klar beskjed om å ikke oppholde oss i disse områdene, forteller en kommandør med 30 års erfaring i britiske Royal Navy til Dagbladet.

Han viser til at den amerikanske marinen har hatt tilsvarende regelverk like lenge.

Kastet seg rundt

Etter flere saker i Marinen tok man kontroll fra Haakonsvern.

-  Vi måtte kaste oss rundt etter Kvikk-saken for å få på plass faremerking om bord i marinens fartøyer i henhold til NATO-avtalen STANAG 2345 , sier Steinar Nestås i FLO.

Dette er et felles NATO-reglement for kontroll og beskyttelse av personell mot rf-stråling.

Nestås har ingen annen forklaring på hvorfor det ikke har skjedd noe før, enn at ledelsen i Forsvarets sanitet ikke har brakt regler og informasjon videre ut i Forsvaret. Verken Statens strålevern eller Saniteten kunne bidra. Nestås måtte ha hjelp fra det nederlandske forsvaret.

Sprikende forklaring

Lars Heine Toftegaard i Forsvarets Sanitet var prosjektleder for gruppa som laget strålereglement i Forsvaret i 2004. Han hevder, etter å ha konsultert med sine sjefer, at Forsvaret har fulgt NATO-reglene STANAG 2345 siden 1980.

Dette avvises av en rekke tidligere operative offiserer med bakgrunn fra radar og radiotjeneste.

-  Ingen av oss har sett regelverk eller merking om bord i det operative miljøet før Kvikk-saken, forteller Trond Kathenes, talsmann for Kvikk-foreldrene.

Til tross for at personell fra Forsvarets Sanitet var med på en enstemmig avgjørelse i NATO om å innføre strålereglementet, er det etter det Dagbladet kjenner til aldri registrert i systemene til NATO Standardization Agency at Norge har tatt i bruk reglementet. Siste såkalte ratifisering av avtalen skulle skjedd innen 10. juni 2003 og i NATO-byråets base lyser det fortsatt rødt på Norge, fordi Forsvarets Sanitet ikke har tatt i bruk avtalen. Sanitetsledelsen hevder dermed de har fulgt et reglement siden 1980, som verken er registrert i NATO hovedkvarteret eller ute hos dem som skulle fått informasjon om dette.

Store mangler

-  Direktiver og prosjektnormer i Forsvaret har hatt veldig store mangler når det gjelder helse, miljø og sikkerhet (HMS), sier kommandørkaptein Vilhelm F. Kofoed.

Fra 2001 har han vært prosjektleder for den omfattende «HMS Sjø»-kartleggingen i Sjøforsvaret.

-  Ivaretakelsen av menneskene som skulle arbeide med utstyret har vært et forsømt kapittel. Der ligger noe av problemene vi ser nå, sier Kofoed.

NYOPERERT: Endre Berg har vært gjennom sin tredje hjernekreftoperasjon. Han jobbet som radaroperatør på utstyr fra 50 og 60-tallet dypt inne i fjellet på Reitan utenfor Bodø.
STRÅLEFARE: Fregatten KNM Narvik ble bygget på 60-tallet. Først i 1999 kom strålefare merking på plass. En merking som britiske, amerikanske og nederlandske skip da hadde hatt i årtier.