TILREGNELIG:  Rettspsykiaterne Agnar Aspaas (t.v.) og Terje Tørrissen leverte den rettspsykiatriske rapporten om terrortiltalte Anders Behring Breivik tirsdag formiddag i Oslo tingrett. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
TILREGNELIG: Rettspsykiaterne Agnar Aspaas (t.v.) og Terje Tørrissen leverte den rettspsykiatriske rapporten om terrortiltalte Anders Behring Breivik tirsdag formiddag i Oslo tingrett. Foto: Håkon Mosvold Larsen / ScanpixVis mer

- Hvis jeg hadde sittet med makt ville jeg fått døgnobservert ham med en gang

Eksperter stiller seg bak konklusjonen «tilregnelig» og mener den nye rapporten er grundigere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Psykiaterne erklærte i dag at Anders Behring Breivik er strafferettslig tilregnelig og at han ikke var psykotisk 22. juli. Over 310 sider har de sakkyndige, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas, skrevet sine vurderinger av den psykiske helsen til massedrapsmannen.

- Riktig konklusjon Professor emeritus i klinisk psykologi, Svenn Torgersen, mener det er «veldig viktig at det ble gjort en ny vurdering».

- Min første tanke da jeg så den første rapporten var at det manglet samsvar mellom premissene og konklusjonene. Utifra de premissene som var gjort da er dagens konklusjon den samme som jeg ville trukket sjøl, sier han til Dagbladet.

Han understreker at han ikke vet noe om den nye rapporten, og at han ikke sjøl har vurdert Anders Behring Breivik.

- Hadde det ikke vært for media hadde ikke dette skjedd. Jeg mener dette er riktig utifra alt materiale som jeg har sett, sier Torgersen.

- Hoppet i stolen Synne Sørheim og Torgeir Husby var de to rettsoppnevnte psykiaterne som utarbeidet den første rapporten. Hvordan disse kunne ha dratt konklusjonen «utilregnelig» utifra materialet, har professor Svenn Torgersen ingen teori om.

- Jeg synes det var innlysende at de burde vurdert han tilregnelig. På den første pressekonferansen hvor statsadvokatene refererte til rapporten og fortalte om begrunnelsen for diagnosen hoppa jeg i stolen. Det er helt feilaktig at bisarre vrangforestillinger er en identikasjon på szizofreni. Jeg ble forbauset, og skjønte at noe galt skjedde.

Da han sjøl leste rapporten ble han igjen overrasket.

- Det var en total mangel på vurdering av den politiske kulturen han forholder seg til. I tillegg var det total mangel på alternative diagnosemuligheter. Alle kan gjøre feil, men hvorfor de gjorde denne feilen aner jeg ikke.

- Ikke hugget i marmor Rettspsykolog Pål Grøndahl er også mindre overrasket nå enn da den første erklæringen ble offentliggjort.

- Men det ligger an til en uhyre spennende rettssak med to sett av sakkyndige som har kommet til ulike konkusjoner, sier han.

Uenigheten viser tydelig at det er viktig å legge en bredspektret metodikk til grunn for vurderingene, mener han.

- Dette er ikke et eksakt fag der svaret er hugget i marmor. Det er skjønn som ligger til grunn, og jeg tror at det har vært en vanskelig vurdering for begge sakkyndig-teamene, sier Grøndahl.

Tre ukers døgnobservasjon Grøndahl mener de to ulike konklusjonene gjør at det blir enda viktigere for tingretten å vurdere selv hvordan Behring Breivik fremstår.

- De må høre på argumentene fra de to erklæringene og selv vurdere Breivik, og de får en tyngre oppgave enn de vanligvis har. Men det er sånn det skal være: lekpersoner skal gjøre en selvstendig vurdering av sakkyndigrapportene sammen med fagdommerne, sier Grøndahl.

Han mener det ikke er godt å vite hva tingretten vil legge til grunn som den tyngste rapporten, men peker på at tre ukers døgnobservasjon veier metodisk tungt.

Gitt at rapporten blir godkjent av rettsmedisinsk kommisjon, vil trolig forsvarerne ha fått et veldig godt kort på hånden, mener Grøndahl.

- Jeg vil tro at forsvarerne har fått et veldig godt kort på hånden, og at aktoratet må se nærmere på muligheten til å nedlegge en annen påstand enn de har gjort til nå, sier Grøndahl.

- Vanlig i USA Overlege i Psykiatrien i Vestfold, Arne Thorvik, er tidligere fengselslege på Ullersmo og har vært sakskyndig i straffesaker siden 1992. Han mener Norge har mye å lære av USA i slike saker.

IKKE OVERRASKET:  Rettsakkyndige Pål Grøndahl mener det blir en spenennde rettssak med to sett av sakkyndige som har kommet til ulike konkusjoner. Foto: Heiko Junge / Scanpix
IKKE OVERRASKET: Rettsakkyndige Pål Grøndahl mener det blir en spenennde rettssak med to sett av sakkyndige som har kommet til ulike konkusjoner. Foto: Heiko Junge / Scanpix Vis mer

- At forskjellige rapporter kommer med motsigende konklusjoner er normalt amerikansk sett. Vi har noe å lære av amerikanerne, der er det typisk at aktoratet har sakskyndige for konkluderer med tilregneligehet, og forsvarerene oppnevner sakskyndige som konkluderer med utilregnelighet.

Thorvik mener de forskjellige konklusjonene viser at slike vurderinger ikke er lette, siden det ikke er en ensidig fasit, slik som det er ved svar fra blodprøver.

- Dårlig begrunnet Han var en av de som gikk ut og var for en ny vurdering av Breivik i desember etter å ha lest den første sakkyndigge rapporten.

- Jeg reagerte på at andre diagnosealternativer og forståelsesmodeller var tilstrekkelig drøftet. Enkelte ting synes jeg også var dårlig begrunnet. De hadde reagert på ord som jeg tenker forekommer i høyreekstreme miljøer. Det er vanskelig å forstå at han hadde en funksjonsnedsettelse over så lang tid når han beviselig kunne planlegge og tilegne seg slike tekniske ferdigheter. 

Også han vil understreke viktigheten av at pressen er kritisk, sjøl om behandlinger er godkjent i en offentlig instans.

Mangel på døgnobservasjon I den nye rapporten har Breivik blitt døgnobservert i fengselet på Ila. Overlegen mener at Breivik burde vært observert av helsepersonell fra første dag.

- Man burde forstått at dette ikke «busniess as usual». Hvis jeg hadde sittet med makt ville jeg fått døgnobservert ham med en gang.

Thorvik mener også at den nye rapporten er metodisk grundigere basert på dette.

- Hvis denne konklusjonen opprettholdes sier det noe om ideologiens potensiale og makt.

SKJØNTE NOE VAR GALT:  Professor emeritus i klinisk psykologi, Svenn Torgersen, sier til Dagbladet at han hoppet i stolen da han hørte begrunnelsen for diagnosen paranoid schizofren, som Breivik fikk etter den første sakskyndigerapporten. Scan-Foto: Erik Johansen
SKJØNTE NOE VAR GALT: Professor emeritus i klinisk psykologi, Svenn Torgersen, sier til Dagbladet at han hoppet i stolen da han hørte begrunnelsen for diagnosen paranoid schizofren, som Breivik fikk etter den første sakskyndigerapporten. Scan-Foto: Erik Johansen Vis mer