- Hvis min søster ble drept av sin mann, ville jeg sagt til barna hennes at dette var en ulykke

Rettssakkyndige sterkt uenige om tvungent psykisk helsevern for drapsmenn.

UENIGE: Rettspsykiater Randi Rosenqvist og rettspsykolog Pål Grøndahl har ulikt syn på ordningen med tvungent psykisk helsevern. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet, Håkon Eikesdal / Dagbladet
UENIGE: Rettspsykiater Randi Rosenqvist og rettspsykolog Pål Grøndahl har ulikt syn på ordningen med tvungent psykisk helsevern. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet, Håkon Eikesdal / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Som Dagbladet i dag skriver, er ordningen med å dømme utilregnelige drapsmenn til tvungent psykisk helsevern omstridt, fordi den domfelte da ikke må sone noen straff. Spesielt pårørende reagerer på det de opplever som en ansvarsfraskrivelse, og mange frykter å møte på sine kjæres drapsmann på gata fordi behandlingsforholdene kan være relativt frie, avhengig av hva den ansvarlige legen har foreskrevet.

- Heldigvis er det få tilfeller der pårørende møter drapsmannen på gata etter kort tid. Men i de tilfellene det skjer, er det naturligvis støtende, sier rettspsykolog og forsker Pål Grøndahl til Dagbladet.

- Ingen reaksjon Grøndahl er kritisk til ordningen med tvungent psykisk helsevern.

- Intensjonen bak denne særreaksjonen er langt på vei god, men konsekvensen er kanskje ikke slik den var tenkt, sier han.

- Drapsmannen får ingen reaksjon, ut over at han blir erklært syk. Når han får straffefritak på grunn av psykose, får han ikke gjort opp for seg. Så kan han etter en stund bli erklært frisk - det kan stride mot folks rettsfølelse, sier rettspsykologen.

Grøndahl er kritisk til at helsevesenet sitter med ansvaret for den domfelte i tvungent psykisk helsevern, og etterlyser mer oppfølging fra rettsvesenet.

- I Danmark har domstolen siste ord når det gjelder behandlingen, og blir i langt større grad konsultert enn i Norge. Her legger ikke rettssystemet seg opp i oppfølgingen så snart dommen er falt.

- For mange Han etterlyser også en sammenheng mellom gjerning og sykdom.

- Ta f.eks. et tilfelle der en paranoid schizofren mann har fyllekjørt. Dersom han hadde en diagnose på gjerningstidspunktet, blir han i henhold til norsk lov funnet utilregnelig. Men han kan jo like godt ha satt seg i bilen fordi han ikke gadd å spasere hjem, som at han hørte stemmer i hodet.

Grøndahl mener også at for mange idømmes tvungent psykisk helsevern.

- Dersom det er tvil, blir den tiltalte ofte erklært syk, sier han.

- Uheldige omstendigheter Rettspsykiater Randi Rosenqvist var i en årrekke leder for Den rettsmedisinske kommisjon, og observerte Anders Behring Breivik i fengselet. Hun er sterk tilhenger av ordningen med tvungent psykisk helsevern.

- Du har tidligere sagt at et drap av en psykotisk person kan sammenliknes med en ulykke. Hva legger du i det?

INGEN STRAFFET: Mannen som tok livet av sin nabo Ann-Mari Solås i 2008, måtte ikke sone, men ble isteden idømt tvungent psykisk helsevern. En folkeaksjon medvirket til at han ikke fikk behandling i nærområdet. Foto: Ole Morten Melgård / Dagbladet
INGEN STRAFFET: Mannen som tok livet av sin nabo Ann-Mari Solås i 2008, måtte ikke sone, men ble isteden idømt tvungent psykisk helsevern. En folkeaksjon medvirket til at han ikke fikk behandling i nærområdet. Foto: Ole Morten Melgård / Dagbladet Vis mer

- Hvis min søster ble drept av sin mann, ville jeg helst sagt til barna hennes at dette var en ulykke, at far var syk og ikke skjønte hva han gjorde. Jeg vil heller si det enn at far var slem og drepte mor med vilje og skal nå straffes, sier Rosenqvist og fortsetter:

- Når psykotiske begår drap, handler det om sammenfall av uheldige omstendigheter.

- Ikke ansvarlig Hun sier hun skjønner at pårørende reagerer når en drapsmann dømmes til behandling istedenfor straff. Dersom en person skal skrives ut fra tvungen psykisk behandling, er det flere prosedyrer som må følges, opplyser hun.

- Spørsmålet om å skrive ut en pasient fra tvungent psykisk helsevern til helsevern uten døgnopphold er det den faglig ansvarlige og statsadvokaten som vurderer. I slike saker kan statsadvokaten ta saken videre til domstolen om det er uenighet mellom de to.

- Hva tenker du om utsagn om at en gjerningsperson ikke blir straffet om han/hun blir dømt utilregnelig?

- Innebygd i begrepet «utilregnelighet» er at man ikke er ansvarlig og heller ikke skal straffes. Samtidig må de underkastes god behandling, så de ikke gjentar forbrytelsen, sier rettspsykiateren, og understreker:

- Behandling er ingen straff. Behandling er behandling, og er ikke dom til behandling nødvendig for å verne samfunnet, skal man ikke straffe om gjerningspersonen var strafferettslig utilregnelig.