Hvite løgner

Afrikas ungdom trenger mye. Ikke minst forbilder som er stolte av å være svarte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BETYDNINGEN AV FORBILDER

diskuteres ofte. Fraværet av fargede forbilder burde utvilsomt diskuteres oftere. I Senegal skal bruk av bleikemidler være den viktigste innleggelsesgrunnen ved sykehusenes hudavdelinger. Halvparten av skadene er uhelbredelige.

NOEN HAR KALT

fenomenet «det postkoloniale traumet». Problemene oppsto visstnok på begynnelsen av 70-tallet med spredningen av TV-skjermer og medfølgende vestlige skjønnhetsidealer, som etter hvert er brakt til stadig mer avsidesliggende landsbyer. De siste åra har utbredelsen av skader som kan forklares med hvite idoler, blitt skremmende stor. Ifølge den spanske avisa El País benytter 67 prosent av senegalesiske kvinner regelmessig midler som gir dem hvitere hud. I Togo er tallet 58 prosent og i Mali 25 prosent. Målet skal være å bli vakrere og mer attraktiv, for dermed å kunne kravle seg opp på den sosiale rangstigen.

Prisen er alvorlige hudsykdommer. Bleikemidlene gjør at huden mister melanin og sitt forsvar mot den steikende afrikanske sola. Sykehusene melder om forbrenningsskader, blemmer, infeksjoner, stygge arr, akne, allergi - og hudkreft. Brukt under graviditet eller amming kan kremene i tillegg gi barnet ubotelige skader.

I NORGE

ble såper som bleker mørk hud, forbudt i 2001, etter at Statens næringsmiddeltilsyn fant såper med kvikksølvinnhold i hyllene til flere innvandrerbutikker. Men i landsbyer og byer over hele Afrika finnes det fortsatt 117 ulike merkevarer hvis hovedvirkning er å gjøre nydelig, frisk, mørk hud bleik og sjuk. Men midlene har også bieffekter. Som at de koster fra 1 til 12 euro (ca. 8 til 100 kroner) per enhet. Det er mye når 68 prosent av innbyggerne i Senegal lever av mindre enn 2 euro om dagen. Av den grunn er markedet i ferd med å oversvømmes av fattigmannsvarianter. Som skal ha om mulig enda større skadevirkninger enn de allerede ytterst usunne originalproduktene.

NYSTEKT HUD

fra 70-tallets hjemmehøyfjellssol, 80-tallets solarium eller Syden-strender er heldigvis ikke lenger like moderne i vår del av verden. Men noen afrikanske kvinner argumenterer nettopp med europeeres hang til å presse huden over i andre fargetoner. Hvorfor kan ikke de skifte farge når vi gjør det?

SÅ ALVORLIGE

er hudproblemene under den afrikanske sola blitt at ei internasjonal gruppe leger med hovedkontorer i Frankrike, Senegal og Mali nå jobber for å få Verdens helseorganisasjon til å erkjenne bleikemidler som et alvorlig helseproblem. En av metodene de foreslår for å komme uvesenet til livs, er importforbud. Men forbud alene løser neppe problemet. Kvinnene i afrikanske land som har forbudt produktene, fortsetter nemlig å smøre eller vaske seg hvitere med kopier eller med ulovlig importert vare. Det vil de antakelig gjøre inntil vaskeekte forbilder slipper til i TV og andre medier.