Hvitsnipper i gråsonen

Det handler om penger, makt og prestisje i et knalltøft marked. Da kan det bli vanskelig å «fremme rett og hindre urett» slik advokater en gang lovet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da styreleder i BA-HR, Rolf Johan Ringdal, inviterte til pressekonferanse mandag, tok han selvkritikk for hvordan firmaet hadde håndtert «Tønne-saken». Den omstridte regningen som skjulte utbetalingen til Tore Tønne, uten at Tønne selv visste det, har fått Den Norske Advokatforening til å granske BA-HRs rolle og Økokrim til å tiltale Ringdals kollega Øyvind Eriksen for brudd på regnskapsloven. Disiplinærutvalget i Advokatforeningen skal vurdere om Eriksen og hans kollega Thor-Erik Johansen har brutt god advokatskikk.

Høstens avsløringer er en tragedie ikke bare for BA-HR, men for hele advokatstanden. Advokater lever av tillit. Nå er det slått alvorlige sprekker i den tilliten: Avsløringene får oss til å lure på hva som egentlig skjer i forretningsadvokatenes ærverdige lokaler - når tv-lampene ikke står på.

Med et håndslag har advokatene sverget troskap til det edle budskapet om å gå ut i verden for å «fremme rett og hindre urett». Det er fristende å spørre om i alle fall deler av advokatstanden har glemt det løftet de en gang avga.

SYNKENDE MORAL: På pulten til Kristian Andenæs, professor i rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, ligger en stabel bøker om etikk blant advokater. Skrevet av danske, amerikanske og andre utenlandske kolleger.

- Mye tyder på at vi har en internasjonal trend der både etikk og moral blant advokater er på vei nedover, sier professoren.

En av årsakene er at advokatene jobber på en annen måte enn før.

- For ti år siden leverte advokatene ofte rene juridiske produkter. I dag er det mer etterspørsel etter pakkeløsninger. Advokatene må samarbeide med andre yrkesgrupper, og blir bare en bit i helheten. Fra å levere faglige og nøytrale juridiske vurderinger, ser vi i dag ofte at advokatene mer ensidig framfører interessene til den enkelte klient, mener Andenæs.

Samtidig har det blitt stadig tøffere konkurranse mellom de ulike advokatfirmaene.

- Enkelte føler seg nok presset til å levere populære resultater, for å bevare klientene, sier Andenæs til Dagbladet.

Tilliten har slått sprekker. Artikler om uheldige dobbeltroller, interessekonflikter mellom advokatkolleger, uetisk prissamarbeid og advokater i «lomma» på rike klienter har bidratt til det.

FÆRRE FÅR MEDHOLD: Mens antallet klager som Advokatforeningens regionale disiplinærutvalg behandler, har vært relativt stabilt de siste åra - mellom 300 og 400 årlig, er tallet på klager som tas til følge, kraftig redusert.

Bare 96 av de 376 klagene som ble levert av misfornøyde klienter i 2002, fikk medhold - mot 130 året før.

Advokatforeningens leder, Helge Aarseth, tror ikke den moralske standarden hos norske advokater er på vei nedover. Men han er bekymret for det han kaller en «økt fokus på inntjening». Grådighetskultur, på godt norsk.

- Jeg vil ikke kalle det en grådighetskultur. Men jeg er engstelig for at vi kan få et A- og et B-lag av advokater, der noen som er på jakt etter de store inntektene, vil velge bort den delen av jussen som handler om privatmarkedet og bare konsentrere seg om det forretningsjuridiske. Jeg vil ikke si at vi er uberørte av den utviklingen i dag, og vi må forsøke å motarbeide et ensidig fokus på inntjening, sier Aarseth.

Advokat Christian Bruusgaard, som nylig ble oppnevnt av regjeringen til leder for Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, har heller ikke inntrykk av at det er en «etikk-krise» i advokatstanden.

- Økt fokus på inntjening fører til økt risiko for at noen går utenfor de etiske reglene. Men jeg har jobbet som advokat siden 1978 og har ikke inntrykk av at den etiske standarden er forverret, sier han.

Selv om Advokatforeningen mener pengefokuset kan være et problem, tror leder Helge Aarseth at foreningen vanskelig kan jobbe for å få ned prisene:

- Det er vanskelig å prisbegrense forretningsjus. Mange firma tilbyr spisskompetanse på et meget høyt nivå, og det påvirker prisene. Dessuten er det begrenset hva vi kan gjøre med de høye prisene: Dette er et fritt yrke hvor folk selger tjenester til en pris klientene er villige til å betale.

«BIG IS BEAUTIFUL»: De store firmaene ligger på rekke og rad i hovedstaden, i ærverdige kontorlokaler med «riktig» adresse. Størrelsen på firmaet er blitt et konkurransefortrinn i seg selv. Et stort firma har spisskompetanse på mange ulike områder som passer inn i pakkeløsningene klientene til enhver tid har bruk for.

Med fusjonsbølgen som startet på midten av 70-tallet, og som for alvor skjøt fart på 80- og 90-tallet, kom stadig større firma som forsøkte å sjarmere kundene. Slik oppsto «Big is beautiful»-begrepet. Også her i Norge har advokatfirmaene vokst seg større og større: I hovedstaden var det for fem år siden bare fire advokatkontorer med mer enn 50 advokater, det største av dem hadde 70 ansatte. I dag er det seks advokatfirmaer med mer enn 100 ansatte.

- Fusjonsbølgen har gjort det vanskeligere for den lille mann å få nødvendig rettshjelp, blant annet fordi inntjeningen er blitt en så sentral faktor når firmaene bestemmer hvilke klienter som skal prioriteres, sier cand.jur. Marianne Klungland Bahus, som har skrevet boka «Advokatstanden i Norge». Hennes rettssosiologiske studie blant 872 norske advokater tegner et lite flatterende bilde av standen.

«Mye tyder på at {lsquo}pengemaskinene' er de mest toneangivende i advokatbransjen. Det fortelles om firmaer som bare har et mål: å maksimere profitten. De tar bare klienter som muliggjør dette,» skriver hun.

I undersøkelsen formulerer en av de kvinnelige advokatene seg slik: «Den kommersielle advokatrollen dominerer totalt over den jusfaglige. Til tider går det på bekostning av yrkesstoltheten og også integriteten.»

TJENER MEST: Mange jurister jobber i offentlig forvaltning, i organisasjoner eller i det private næringsliv. Bare en del av juristene velger å jobbe som advokat. Men det er advokatene som tjener mest penger av alle juristene.

Ifølge Norges Juristforbunds lønnsundersøkelse for 2002 tjener nesten hver tredje advokat mellom 550000 og 700000 kroner i året. Hver fjerde tjener over 700000 kroner.

Ifølge Bahus' undersøkelse tjener hver femte advokat over en million kroner: I snitt tjente advokatene i hennes undersøkelse 734691 kroner.

Internt i advokatstanden er det forretningsadvokatene som tjener mest, og de høyeste lønningene finner man i de store advokatfirmaene i Oslo. I BA-HR fikk partnerne 5,8 millioner hver av overskuddet i fjor.

I undersøkelsen karakteriserer Bahus partnerne i de store firmaene slik: De er stort sett godt voksne menn med inntekt i millionklassen, møterett for Høyesterett og en sterk fokus på inntjening og effektivitet.

Disse pengesterke slipsgutta, for nær 80 prosent av advokatene er faktisk menn, er forbildet for jusstudentene. Det viser advokat Inger Marie Bodin Åkvågs spesialavhandling fra 2000, «Jussstudentene fra A til Å».

- Jeg spurte både om hvilke fag studentene likte, og hva slags yrkesvalg de så for seg seinere. Det viste seg at det var langt flere studenter som ville jobbe med forretningsjus enn det var studenter som oppga at de faktisk likte forretnings- og skattejus, forklarer Åkvåg.

Da hun koblet de 40 prosentene som ville jobbe med forretningsjus med dem som sa at høy inntekt var viktig for yrkesvalget, var matchen 99 prosent.

Slik fikk hun dokumentert at det var pengene som i stor grad motiverte disse studentene til å velge forretningsjus.

IDEALENE:- Man kan jo spørre seg hvor det blir av idealene om å fremme rett og hindre urett, når pengene står så sentralt. Det er veldig alvorlig hvis advokatstanden lar sine «objektive» vurderinger av rett og galt påvirkes av klientenes betalingsvilje og betalingsdyktighet. Det vil i så fall kunne gå på rettssikkerheten løs, mener Åkvåg, som i dag jobber i advokatfirmaet Fulford Pettersen & co.

Åkvåg håper at denne debatten, som nå går både i media og i juristmiljøet, vil føre til at verdier som moral, troverdighet og integritet vil stå høyere i kurs enn inntjening.

- Det er særdeles bekymringsfullt hvis studentene velger advokatyrket primært ut fra økonomiske interesser. Advokatene har en langt viktigere funksjon. Samtidig er det opplagt at en del advokater er opptatte av inntektene, til dels i et omfang som er større enn jeg kunne ønske, sier Aarseth.

Bergensadvokaten Ernst G. Hansen er redd advokater blir oppfattet som en flokk som er opptatt av å tjene penger. I siste nummer av Advokatbladet sier han:

- Jeg har selv kviet meg for å si hva jeg driver med når jeg er i selskap. Å tjene penger er ikke uetisk, men det er uetisk å ta snarveiene for å tjene mange fort.

ETIKK PÅ DAGSORDENEN: I de teppebelagte lokalene til Thommessen Krefting Greve Lund, et av de største forretningsadvokatfirmaene i Norge, sitter Christian Bruusgaard. I rollen som leder for tilsynsrådet skal han gripe inn dersom noen av hans advokatkolleger tråkker over de etiske grensene:

- Min rolle blir å ta stilling til de konkrete sakene som tas opp til behandling, men jeg kommer ikke til å bli noen «Klara Klok» i advokatbransjen som løpende kommenterer saker som er oppe i den offentlige debatt.

Bruusgaard mener at den yrkesetiske standarden til en viss grad er selvregulerende:

- Ingen vil jo bruke en advokat som framstår som uredelig og uten integritet. Vi advokater er fullstendig avhengig av tillit, og det forutsetter en god yrkesetikk.

Ifølge leder Helge Aarseth vil Advokatforeningen sette moral og etikk øverst på dagsordenen. De vil ha yrkesetikk inn i den obligatoriske etterutdanningen for advokater.

I løpet av det seks år lange jusstudiet er bare to dager viet et obligatorisk kurs om yrkesetikk. Men et enstemmig styre ved det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo gikk nylig inn for at det yrkesetiske perspektivet skal inn i alle deler av studiet, og ikke bare på det obligatoriske kurset.

GJENREISE TILLIT:- Å fremme rett og hindre urett er en fanebestemmelse som man må se i et videre perspektiv. Innenfor de lovlige og yrkesetiske rammene er det advokatens arbeid å gi sin klient råd. En dyktig advokat vil se mange muligheter som andre ikke vil se, når det gjelder å utnytte regelverket innenfor regelverkets rammer, sier Aarseth. Han synes det er bra med en offentlig debatt om advokatetikk.

Det siste nummeret av Advokatbladet er nesten i sin helhet viet advokatetikk. En ringerunde til en rekke av de største advokatfirmaene avslører en oppfatning av at BA-HR-saken har skadet hele standen - og ikke bare BA-HR. Advokat Gunn Kathrine Stangevik skriver i sin kronikk at advokatstanden har en stor jobb foran seg med å gjenreise tilliten.

«Det dreier seg om en mer eller mindre akseptert (u)kultur, herunder gråsoneproblematikken, der også de store forretningsjuridiske firmaene må se på sin mulige innflytelse,» skriver Stangevik.

Så får vi se om den offentlige debatten kan føre til at færre advokater vil vike fra det de lovet da de fikk sin juridikum:

«Aldri vidende at ville vige fra ret og retfærdighed, mindre raade nogen til ufornødne trætter eller i anden maade med raad eller daad befordre nogen uretvis sag eller idræt».

AVSLØRT: Høstens avsløringer er en tragedie ikke bare for styreleder Rolf Johan Ringdal og BA-HR, men for hele advokatstanden.