Hvitt problem

Politiseriene på tv lyver. Norske politimenn har fortsatt ikke brun hud.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Denne våren har «Anna Pihl» på TV 2 vært min favorittpolitiserie. Den unge, ambisiøse politibetjenten Karim er en av Annas kolleger på Bellahøj politistasjon. I den norske politiserien «Fox Grønland» fra 2001 hadde Daud Mirza og Elyas Mohammed roller som tøffe politispanere. Politimenn med brun hud og minoritetsbakgrunn, bidrar til at tv-seriene framstår som realistiske og oppdaterte. Hvit og brun er representert både på forbrytersiden og som lovens lange arm.

VIRKELIGHETEN henger etter tv-dramaene. Norske politifolk speiler ikke befolkningen som skal betjenes eller arresteres. I Oslo politidistrikt har anslagsvis to prosent av politifolkene minoritetsbakgrunn – i en by med rundt 22 prosent minoritetsandel. I multietniske Oslo fins det for eksempel bare én norsk-somalisk politibetjent. Han jobber på Majorstua og er til gjengjeld veldig synlig og nyttig. Tilsvarende prosentanslag på landsbasis er én prosent (ikke helnorsk politi) mot rundt åtte prosent (befolkningsandel). Det er imidlertid ikke lov å telle hudfarge. For politiets satsing på økt mangfold er det en ulempe at offentlige etater ikke kan registrere ansatte etter etnisitet. Uten telling blir målsettinger mer i det blå.

ALLEREDE I 1996 var politihøyskolen bekymret over at nesten ingen norskpakistanere eller norskvietnamesere søkte. Først i fjor kom gjennombruddet, etter et prosjekt i Politidirektoratet og tiltak fra skolens side. 29 studenter med minoritetsbakgrunn høsten 2007 var en tredobling fra året før. Også denne høsten får 29 minoritetsstudenter plass. Noen av fjorårets søkere er blitt fulgt opp gjennom året, blant annet med svømmetrening. Det er lettere å lære noen å svømme enn å lære noen å få minoritetserfaring.

OSLOPOLITIETS mangfoldsrådgiver ble ansatt i fjor. Hun kom fra fienden. I 1998 skrev Ingjerd Hansen hovedoppgave i sosiologi om politifolks skeptiske og diskriminerende holdninger til folk med mørk hud. Hun har sju år i OMOD (Organisasjonen mot offentlig diskriminering) på baken. Organisasjonen ble startet i 1993, nettopp som en reaksjon på politiets overdrevne kontrollvirksomhet av minoritetsungdommer og menn. Oslopolitiet skal ha ros for å hente kompetanse der den fins. Viljen til mangfold er til stede. Den kom seint.

FORTSATT FØLER mange unge med minoritetsbakgrunn i Oslo sentrum seg polititrakassert. De mener de blir kontrollert uten grunn og må legitimere seg hyppigere. Det er også et problem at mange politibetjenter blir slitne, irriterte og desillusjonerte fordi de hele tida blir kalt rasister når de bare gjør jobben sin.

Politiblikket er viktig. En politibetjent fra Trøndelag har neppe like skarpt, fininnstilt blikk på somaliere som på trøndere. Oslopolitiet trenger å få minoritetsandelen kraftig opp, for å sikre seg tillit i hele befolkningen framover. Det handler om service og om effektiv kriminalitetsbekjempelse. De aller fleste kriminelle pågripes verken som følge av DNA eller Anna Pihls intuisjon, men fordi vanlige folk ringer. Uten legitimitet og kommunikasjon, ingen informasjon.