Hvitvasking

Olaf Thommessen vil ha skattelette på hushjelp. Det vil gjøre mye svart arbeid hvitt, og ganske sikkert hvitvaske manges samvittighet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«DET ER VISST

blitt så vanskelig å få seg hushjelp hjemme nå,» sukket diplomatfruen jeg møtte i et fjernt utland for et kvart århundre siden. Hun var litt bekymret for hvordan livet skulle bli når hun og mannen igjen dro tilbake til gamlelandet etter endt tjeneste. Hun hadde vent seg til hjelp i husholdet, til en overkommelig pris. Men hjemme i Norge var kvinnene på full fart ut i yrkeslivet, via lærestedene, og var ettertraktet arbeidskraft både i privat og offentlig sektor. Det var blitt atskillig færre som nøyde seg med en omreisende tilværelse med bøtte og klut eller et mer stedsbundet liv på pikerommet, rett innenfor kjøkkenet.

I NORGE VAR KVINNER

i alle aldrer den gang opptatt av likestilling og nedbygging av det som måtte være igjen av klasseforskjeller. Det var, og ble oppfattet som, politisk ukorrekt å overhodet tenke på å ha en hushjelp. Det var åpenbart en belastning for politisk bevisste som hadde et reelt behov for hjelp og bet i seg skammen over å ha en. Og det var utvilsomt en arbeidsmessig belastning for alle dem som ikke hadde råd til engang å vurdere gode og dårlige sider ved det å ha en hushjelp. De havnet i tidsklemma, i hvert fall i visse faser av livet. To fulle jobber, to barn, bolig- og studiegjeld og kulturell motstand mot å ta seg tjenerskap var et regnestykke som ikke gikk opp. Det vil si: mor løste det ved å jobbe dobbelt. Eller bestemor, som hadde en ledig hånd. Seinere kom bedringer i velferdsordningene til å hjelpe noe på situasjonen. Men det er nå, i 2004, vi har hatt debatten om tidsklemma, for første gang på aldri så lenge. Det er et uttrykk for at det fortsatt er stort behov for hushjelp. Kanskje mer enn noensinne. Den ideologiske motstanden mot hjemmehjelp har avtatt. Særlig hvis det utføres i ordnede former gjennom byråer. Markedet for disse tjenestene vil bare øke i takt med økt velstand og økt travelhet.

MEN ER DET

dermed et godt forslag å gi skattelette på utgifter man har til hushjelp, altså å la samfunnet smøre et marked som likevel er i vekst i hele den industrialiserte verden? Venstres Olaf Thommessen mener det. Et inntektsfradrag vil gjøre det mulig for flere å betale for slik hjelp. Det vil øke muligheten for ulike individuelle løsninger. Det kan gi flere kvinner arbeid og ikke minst gjøre det mulig for flere kvinner å jobbe heltid. Og skal man få fradrag i inntekten, må det jo innleveres en lønnsoppgave. Det vil redusere svart arbeid og styrke hushjelpens stilling og rettigheter på sikt. Man får som kjent ikke pensjonspoeng og feriepenger av svart arbeid. De som på denne måten blir private arbeidsgivere, vil slippe skrekken for å bli avslørt som skatteunndragere, og generelt lette på samvittigheten. Det vil bli billigere, legalt og legitimt.

LIKEVEL ER

forslaget dårlig. Selv om de reelle utgiftene vil gå ned med 28 prosent (fradraget) og dermed gi flere muligheten, er jeg redd det først og fremst vil gjelde folk med høy inntekt. Nok en gang vil det være skattelette til de rikeste. Det vil være vanskelig å avgrense hva slags hjelp som skal gi fradrag og hva som ikke skal det. Hvis alt arbeid vi ønsker fagmessig bistand til i huset, i hagen og på hytta gir rett til fradrag, uthules hele skattesystemet. Det finansierer dessuten alle de goder ved det norske samfunnet som Thommessen er glad for: lønnet ettårig fødselspermisjon, kontantstøtte, subsidierte barnehagepriser og gratis offentlig skole. Dessuten er det allerede i dag fradrag i inntekten for barnepass opp til 25000 kroner for ett barn og 30000 kroner for to barn. Fradraget er myntet på utgifter til barnehage, praktikant og dagmamma. Utgiftene må dokumenteres, men det vil være vanskelig for myndighetene å kontrollere om praktikanten også gjør noe rent innenfor de nevnte summer. Men det får holde. Hushjelpen får folk betale selv, uten hjelp fra skattepolitikerne.

Det finnes dessuten enklere måter å fremme likestilling på enn å utfordre skattesystemet. La far ta en større del av husarbeidet. Og tenåringsbarna. Statistikken viser at det er store ubrukte reserver.

OG JEG SOM

trodde diplomatfruen mimret om en forgangen tid.