Hvor ble det av kvinnenes frihet?

I 1899 og 1900 skrev den egyptiske advokaten Qasim Amin bøkene «The Liberation of Women» and «The New Woman». Her kritiserte han egyptiske menns undertrykkelse av kvinner. I dag, over hundre år etter, er hans bøker like kontroversielle i den arabiske verden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han ville nok vært nedtrykt, journalisten og advokaten Amin, hadde han visst at bøkene han skrev for over hundre år siden er like aktuelle i Egypt og den muslimske verden i dag. Amin forsøkte å ta et oppgjør med egypternes undertrykking av kvinner ved å henvise til fornuften.

Jordanske kvinner

I Jordan har det nylig blitt fremmet forslag om at kvinner skal kunne få skilsmisse, mot å betale økonomisk kompensasjon til sine menn. Menn har kunnet få skilsmisse enkelt nok ved å erklære «du er skilt», eller sende skilsmissebekreftelse via posten, mens kvinner kunne prøve sin sak gjennom flere år i rettsapparatet, uten nødvendigvis å få gjennom sitt ønske om skilsmisse. Det foreslås videre at hvis en kvinne blir skilt utenfor lovverket, har hun krav på bidrag i inntil tre år. Menn skal heller ikke kunne kreve av sine koner at de skal slutte i jobbene sine. Kilde: Jordan Times

«I Europa pleide de å ha samme mening om kvinner som vi har i dag: At kvinnen er underlegen mannen mentalt, og at deres egentlige rolle var som fristerinner og agenter for djevelen. I gamle dager sa de at kvinnen, {lsquo}langt hår, kort hjerne', var skapt for å tjene mannen. Europeiske akademikere, filosofer, poeter og religiøse ledere mente at det var meningsløst å utdanne kvinnen,» skrev Amin i 1899.

Sjøl bodde han flere år i Frankrike. Her observerte han hvordan menn og kvinner fungerte i samfunnet, og påvirkningen fra hans opphold der preger bøkene hans.

«Europas menn forsto at også kvinnen var et menneske. De lot kvinnen få større frihet og bruke sin forstand. På kort tid ble kvinnen, som tidligere ble sett på som et dyreliknende vesen, forvandlet til en ny kvinne. Som var en søster for menn, en venn og kone for sin mann og en lærer for sine barn. Hun ble rett og slett et helt nytt individ.»

MED UTGANGSPUNKT i Koranen argumenterte advokaten for at menn måtte la sine kvinner ta utdannelse. Kvinner skulle lære å tenke uavhengig, og stå ansvarlig for sine valg.

Det er nok ikke på utdanningsfronten Amin ville sett mørkest på dagens situasjon i muslimske land. I dag har de fleste kvinner rett til grunnleggende utdannelse. Men variasjonene er store. I Oman er 60 prosent av studentene på universitetene kvinner, mens i nabolandet Yemen foretrekker mange å holde jentene borte fra skolebenken.

Amin hadde nok vært mer nedslått når det gjelder kvinners posisjon i det offentlige samfunnet. Sjøl var han motstander av at Egypts kvinner for over hundre år siden stort sett befant seg i hjemmet. Skulle de ut, måtte de være i følge med sin mann eller en nær mannlig slektning:

«Menn er stolte av at deres kvinner er dydige, men det har de ingen grunn til å være. De oppbevarer kvinner som om de er i fengsel,» mente Amin.

- Disse holdningene var gjengs da, og er i stor grad gjengs i dag. En kvinne i Egypt fortalte meg nylig at hun hadde mer frihet enn hennes datter har i dag. Qasim Amin var en mann langt forut for sin tid, mener professor i sosialantropologi Unni Wikan.

AMIN HADDE EN GENUIN TRO på fornuften i mennesket. Bøkene han skrev var rettet mot Egypts intellektuelle, og han ba dem la deres kvinner ta utdannelse og bevege seg i det offentlige rom. Etter hvert som disse kvinnene fikk større frihet, ville flere kvinner få det samme.

Han argumenterte for at Gud har skapt menneskene, kvinner og menn, og har gitt dem like mentale og intellektuelle evner. Disse evnene skulle brukes av begge kjønn. Ved å vise manglende respekt for kvinnens ressurser viste man også en manglende respekt for Gud.

- Det som er bekymringsfullt, er at man ikke har kommet lenger i den muslimske verden i dag. Men det er kanskje på grunn av framveksten av den islamske fundamentalismen.

Lokale regimer har måttet ta hensyn til disse små, men farlige gruppene. Ønskede reformer har ikke blitt gjennomført. Islamistbevegelsene har hatt ekstremt dårlig innvirkning på kvinners posisjon, sier Wikan.

AMIN ØNSKET KVINNER i det offentlige rom. Også her viste han til Koranen. I profeten Muhammeds tid var kvinner aktive i handel, det uformelle bankvesenet og i mekling. Kvinnen Aisha var faktisk hærfører, og enkelte kvinner skal til og med ha fungert som verger for menn.

- For at kvinner skal fungere i det offentlige rom, kan de ikke bruke heldekkende slør. Du må vite hvem du handler med - hvem du står overfor. Amin mente at det heldekkende sløret var i strid med islam. I Koranen står det at kvinnen skal dekke hår og armer, men ikke hender, fjes og føtter. Den diskusjonen pågår den dag i dag, sier Wikan.

Amin mente også at det ikke er noen motsetning mellom demokrati og islam. Ifølge Amin ble Koranen skrevet for å bringe velferd for menneskeheten, og den måtte tolkes i forhold til sin tid: Gud har skapt verden som bunner i forandring.

- Ut ifra sin tid hadde Amin en overdreven tro på fornuften. Amin trodde at man med kunnskap kan vurdere rasjonelt og overkomme den følelsesmessige delen. I dag vet vi at det rasjonelle og følelsesmessige er to sider av samme sak, sier Wikan.

AMIN VILLE HA restriksjoner når det gjaldt menns muligheter til skilsmisse. Det skulle ikke lenger være nok å si «jeg vil skille meg» tre ganger, og med tida skulle også kvinner få sjansen til å komme seg ut av dårlige ekteskap.

- I 2002 er det ikke et eneste muslimsk samfunn som har innført rettigheter for kvinner til å skille seg. Som helhet kan kvinner bare få skilsmisse dersom mannen er impotent eller ikke kan forsørge henne. Men ulik praksis finnes. For to år siden kom det en ny og revolusjonerende lov i Egypt som ga kvinner utvidet rett til skilsmisse. Men da må de gjennom en rettssak som kan ta flere år. De mister retten til den utestående delen av medgiften og foreldreretten etter at barna er ni til tolv år gamle. De økonomiske belastningene alene betyr at loven bare kommer velstående kvinner til gode, men det er like fullt et skritt framover, mener Wikan.

DEBATTEN OM KVINNERS stilling pågår i muslimske land. I Marokko, Iran, Golfen, Egypt og Syria. Vi hører bare ikke så mye til den, mener Wikan.

- Det hersker en angst både i muslimske og ikke-muslimske land for å ta opp debatten. I Vesten er vi redde for å støte fra oss muslimene. For å bli rasiststemplet. Mange muslimer er redde for å bli skjøvet ut av sine egne, sier Wikan.

Marokkanske Fatima Mernissi er professor i sosiologi og en forkjemper for kvinners rettigheter. Også Mernissi bruker Koranen og islamske tekster, og mener at mye av undertrykkelsen handler om beskyttelse av mannlige privilegier.

«Hvis kvinners rettigheter er et problem for noen moderne muslimske menn, er det ikke på grunn av Koranen, profeten Muhammed eller den islamske tradisjon. Det er rett og slett fordi kvinnens rettigheter er i konflikt med interessene til den mannlige eliten,» skriver hun i boka «Sløret og den mannlige elite».

Like fullt er det et tankekors at Qasim Amins henvendelse til Egypts intellektuelle ikke har ført til større forandringer på de hundre åra som er gått.

Saudiarabiske kvinner

Saudiarabiske kvinner skal for første gang i landets historie få egen legitimasjon. Saudiarabiske myndigheter har allerede ansatt egne medarbeidere, kvinnelige, selvfølgelig, som skal forberede utstedelsen. ID-kortene gjelder bare innen landets grenser, og det er foreløpig ikke snakk om å la kvinner få egne pass.

Kvinnene i det dypt islamske Saudi-Arabia må leve med en lang rekke forbud og restriksjoner. Blant annet har de ikke lov til å kjøre bil, og de får heller ikke studere andre fag enn medisin og pedagogikk.

«Jeg ønsker ikke mer. Hvis den egyptiske kvinnen får samme status, vil verden åpne seg for henne. Hun vil utvikle seg moralsk og intellektuelt. Hun vil bli lykkelig og få autoritet i hjemmet. Får vi en slik utvikling i Egypt, vil også landet utvikle seg positivt,» var Amins budskap i året 1899.