Hvor ble det av psykisk helse?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Samhandlingsreformen, som ble presentert på fredag, går svært langt i å overse psykisk helse og rus. Det er et stort paradoks etter ti år med opptrappingsplan. Og det er en alvorlig mangel ved det statsministeren selv karakteriserer som en av de viktigste reformene siden oppbyggingen av velferdssamfunnet etter krigen.

Både statsminister Jens Stoltenberg, helseminister Bjarne Håkon Hanssen og kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa bar fram budskapet om det de mener skal utgjøre ryggraden i fremtidens helsevesen: Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant, i stedet for å reparere i etterkant, og helsevesenet må organiseres på en måte som gjør at det er bærekraftig i forhold til demografiske endringer.

Norsk Psykologforening støtter helhjertet opp om samhandlingsreformens hovedprinsipper og intensjoner. I Stortingsmeldingen er det imidlertid få spor av psykisk helse og rus. Hvor ble det av helseministeren gjentatte påpekning av hvor viktig det er å intervenere tidlig for å forebygge psykiske lidelser? Dette har vært bortimot et mantra når statsråden har reist landet rundt og brøytet vei for reformarbeidet. I stortingsmeldingen er det oversett. Det er utarbeidet forslag til tiltak for de som allerede er syke, men ingen forpliktende signaler om oppbygging av lett tilgjengelig psykisk helsehjelp.

Reformen skulle sikre personer med kroniske og sammensatte lidelser et bedre tilbud. Reformen skulle ikke minst sikre at vi alle fikk rask hjelp med høy kvalitet i lokalmiljøet. Vi mener det er helt riktig at veksten i helsevesenet fremover må skje i kommunehelsetjenesten. Vi mener også at det er viktig å bygge ut fastlegetilgjengeligheten og sørge for at fastelegen er spesialister på allmennmedisin slik at befolkningens fysiske helse kan bedres på sikt. Men hvorfor gjøres ikke samme resonnement gjeldende for personer med psykiske plager: Hvis du merker at du sliter litt med livet, hvis du utsettes for store livsbelastninger, hvis du begynner å merke at du trekker deg mer tilbake, ikke opplever å mestre på jobb, hvorfor skal det ikke da være lav terskel til den hjelpen du faktisk trenger. Og hvorfor er det ikke selvsagt at den du får hjelp av er spesialisert og har en breddekompetanse på psykologi?

Artikkelen fortsetter under annonsen

To dager før helseministeren lanserte Samhandlingsreformen fikk han overlevert sluttevalueringen fra Opptrappingsplanen for psykiske helse. I denne lød en av de klare konklusjonene: «Det er særlig to store grupper som det er viktig å ha fokus på i tiden som kommer, nemlig pasienter med lettere psykiske lidelser og eldre med psykiske lidelser.» Det er disse gruppene Psykologforeningen mener blir oversett i stortingsmeldingen. Helseministerens forslag til løsning er å bygge opp et tverrfaglig team rundt fastlegen, med psykologfaglig kompetanse som ett mulig element. Det fremgikk av en av plansjene han presenterte på pressekonferansen på fredag. I stortingsmeldingen, som er dokumentet som skal være utgangspunkt for debatten fremover, nevnes imidlertid ingenting om dette.

Det er et paradoks når vi vet at over 30 prosent av de som oppsøker legen har psykiske plager og at halvparten av tapte arbeidsår til uførepensjon skyldes psykiske lidelser. Ytterligere paradoksalt blir det når vi fleste av disse uttaler at de ikke har fått noen behandling for det de sliter med.

Da han presenterte reformen inviterte Bjarne Håkon Hanssen flere ganger til fortsatt dialog. Vi skal være konstruktive og ta imot denne invitasjonen. Og da håper vi at ministeren er villig til å lytte til de gode eksemplene som finnes for psykologisk lavterskeltilbud. Og vi håper han vil forstå at reell lavterskel innen psykisk helse ikke lar seg innpasse i et system der man må vente på time hos fastlege i noen uker, for så å henvises, og måtte vente på time hos psykolog i enda noen uker. Et slikt system blir neppe så bærekraftig som en samlet regjering ønsker.