Hvor er det blitt av Sverre Udnæs?

Dramatikeren Sverre Udnæs (1939- 1982) ville i dag ha fylt seksti år. I originalitet og mangfold forblir han uovertruffen i etterkrigstidas Teater-Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tyve egne arbeider skrev han. Gjennom Fjernsynsteatret ble han vår mest sette regissør, med 19 store produksjoner, i tillegg til 11 for sceneteater («Bør Børson», «The Sunshine Boys», «En sporvogn til begjær» ... ), 6 for radioteater og 2 spillefilmer.

«Alberte»-serien

TV-serien om Alberte i Paris, etter Cora Sandel (1972), vakte skandinavisk oppmerksomhet. Som regissør var Udnæs eksperimenterende og leken i «22. november»/«Den store leiegården» av Tom Eyen (1969), med inventar og personer malt i sølv.

Det tidligste norske uttrykk i «camp» er trolig Udnæs' oppsetning av Anders Bye/Bengt Calmeyers «I dag død, i morgen rosenrød», med drømmeaktige masseopptrinn blant hvitkalkede strandsteiner i soloppgangen. Tsjekhovs «Tre søstre» får en dirrende tolkning i 1973, med Elsa Lystad, Kari Simonsen og Marit Østby tett i billedruten, langs herregårdens jernstakitt, en storslagen oppsetning med tidsriktig dekor.

Intet av dette er sendt i reprise.

Pianisten Benny

Verre enda er det at Udnæs' eget dramatiske forfatterskap ikke får folde seg ut. Hans «Aske» (1973) er et hovedverk innen moderne norsk drama, i sitt tidsuttrykk like særpreget som Solstads «Arild Asnes, 1970» innen norsk roman.

TV-oppsetningen ble Lars Nordrums siste rolle, som den forhutlede barpianist Benny, påkallende de vakre klanger fra broder Claude (Debussy), i kontrast til den kyniske markedsliberalist Daniel, hermetikkprodusent som trekker pistolen når noen kommer ham for nær.

Glemsel?

Dagens aviser gasser seg i massemord: Udnæs har det hele med i «Aske». Stykket er forblitt uoppsatt på en offentlig norsk scene.

Mange låner fra klassikerne - Udnæs allerede i 1976: «Etter lang tids fravær», en fri tolkning av Ibsens «Gengangere», avvist av NRK.

Lene Bragli gjorde i fjor et framstøt med et stykke basert på tre Udnæs-arbeider: «Og du», «Aske» og det etterlatte «Løgnen». Heller ikke dette nådde fram.

Teater Ibsen i Skien gjør riktignok i høst en forestilling på «De ti bud», basert på norske tekster - av Udnæs et fragment fra «Løgnen».

Men akk, så smått det hele!

Har Udnæs fremdeles fiender? Eller snakker vi om den norske glemsel?