Hvor går Kina?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Med et nytt lederskap i det kinesiske kommunistpartiet etter den 16. partikongressen har man gitt inntrykk av at de nye lederne vil stake ut en ny kurs for Kina. Trolig vil det ikke bli noen ny kurs, men en fortsettelse av den kursen den avgåtte partisjefen Jiang Zemin har staket ut. Forskjellen vil imidlertid være et yngre, høyt utdannet lederskap i mørke dresser, og med doktorgrader i tekniske fag, statsvitenskap eller en MBA fra Harvard. Det understreker det allerede etablerte faktum at Kinas kommunistiske parti ikke lenger er et revolusjonært parti, men et konvensjonelt statsbærende parti.

Den nye partilederen, Hu Jintao, har imidlertid vært en sterk tilhenger av Jiang Zemins linje om for enhver pris å beholde kommunistpartiets maktmonopol. Etter å ha sett hvordan det gikk med deres politiske brødre i Sovjetunionen, har partiledelsen unnlatt å gi politiske innrømmelser, mens man har kastet de fleste andre hemninger over bord. Nå er det markedsøkonomien som gjelder, og det nye lederskapet skal styre Kinas videre økonomiske vekst til et land med velstand for massene.

  • Men det er heller ikke noe nytt. Jakten på økonomisk vekst har vært en ledestjerne i Kina helt siden den «store rormann» Mao Zedong døde etter nesten å ha knust partiet i en mangeårig intern borgerkrig.
  • Reformene de siste 20 åra har ført til at Kina i dag har lavere skatter, dårligere sosialt sikkerhetsnett og en større andel av økonomien på private hender enn mange europeiske land.
  • Man kan anta at for mange kinesere betyr materielle forbedringer mer enn politisk liberalisering og flerpartistyre. Men det er ikke bare partiledelsen som har fått god utdannelse. En stadig bedre utdannet middelklasse gjør seg sterkt gjeldende og vil gjøre krav på innflytelse. Det vil føre til langt større politiske utfordringer for de nye partilederne enn Falun Gong og fortsatt økonomisk vekst.