Hvor gikk Fru Flora?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Denne Steinar Lem har helt rett. Vi kunstnere må ta ansvaret for klodens framtid. Jeg bidrar med en Henrik Ibsen-versjon.

Kraftlyrikeren Hagbart Smergel har et manus i hånda. Han begynner straks å lese opp:

«Fluen fra havet»

Et klimaskuespill i én akt

(En øde strand. Havet strekker seg ut mot horisonten. En mann kommer inn fra høyre.)

Doktor Tellus Brakkvann: - Hvor er hun? Hun lovet å komme.

(En kvinne kommer inn.)

Fru Flora: - Åh, Tellus, er du allerede her. (vifter med armene.) Hva er dette. En flue?

Brakkvann: - Ja, Flora. Den er kommet. Fluen fra havet.

Fru Flora: - Gud, hvor er den innpåsliten.

(En mann kommer gående inn fra venstre.)

Brakkvann: - Men Hr. Assessor! Hva gjør De her?

Assessor Gass: - Har De hørt om et Ibsen-drama uten en assessor?

(Tre herrer til entrer scenen.)

Konsul Kullos: - Eller en konsul?

Adjunkt Ozon: - Eller en adjunkt?

Kandidat Smelting: - Eller en kandidat?

Brakkvann: - Mine herrer, fluen er kommet.

(De fire setter i et skrik.)

Gass: - Fluen fra havet? Måtte Herren se i nåde til oss alle.

Fru Flora: - Da er det på tide...

Brakkvann: - Ja, Flora. Vi må stige ut i livshavet.

Fru Flora: - Fins det da ingen annen utvei?

Brakkvann: - Nei, Flora. Fluen vil følge deg ... og drukne. Bare slik kan vi redde kloden. Du og jeg, og det vidunderlige.

(De går sakte utover inntil de forsvinner.)

Ozon: - Fluen...den er ikke her lenger.

Kullos: - Nei, den er vekk.

Gass: - Så er vi altså reddet.

Smelting: - Det kaller jeg et offer.

Ozon: - Men hvor gikk Flora?

Kullos: - Hun har bitt seg fast på havsens bunn. Det vidunderlige har skjedd. Solen, mor, solen. Så skulle den likevel fortsette å skinne over oss alle.