Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hvor kommer pengene fra?

Kværners nye storaksjonær Mikhail B. Khodorkovskij har en pengebinge som onkel Skrue kan misunne ham. Kommer pengene fra hvitvasking og korrupsjon?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Yukos Oil har gjort sitt inntog i ett av Norges største industrikonsern. Selskapet omtales med respekt i en oljenasjon med sans for rikdom.

Et søk i New York Times' arkiver viser at Mikhail B. Khodorkovskij tilhører den indre krets av et fåmannsvelde, de såkalte oligarker, som har lykkes å karre til seg de ufattelige naturressursene for en billig penge.

- Hele den politiske kampen i Russland mellom 1992 og 1998 var mellom forskjellige grupper som forsøkte å skaffe seg kontroll over statsformuen, sier Nodari A. Somonia, visedirektør for forskningsstiftelsen Institutt for verdensøkonomi og internasjonale forhold, i Moskva.

Bakgrunn

Khodorkovskij er eneste barn av fabrikkarbeidere. Han var en begavet kjemi- og matematikkstudent som også hadde gründertalent og sans for å knytte de rette kontakter. Karrieren i ungkommunistorganisasjonen Komsomol ga rikelig anledning til det. På slutten av 80-tallet grunnla han et pc-firma som gjorde det så bra at han i 1988 kunne stifte banken Menatep.

Etter Sovjetunionens oppløsning sto ærgjerrige, unge menn som Khodorkovskij klar til å bygge opp et privat næringsliv. Samfunnet manglet en sivil struktur. Lover og regler som vi i Vest tar for gitt, var under kommunismen knust og erstattet med gjensidig mistillit mellom folk.

Suger ut

Voskresensk er en by på 150.000 mennesker 50 miles sørøst for Moskva, bygd opp rundt en av Russlands største kunstgjødselfabrikker. Den ble kjøpt av Menatep i 1995.

Banken lovte å renovere og modernisere den nedkjørte fabrikken. Den gjorde det stikk motsatte: Lot det skure så lenge det gikk og sugde ut det den kunne. For de 5.000 arbeiderne ble privatiseringen en langsom kaldkveling: Kjøpekraften sank, lønningene krympet og uteble. Velferden ble erstattet av sosial misære.

Vanstyre

Men i 1995 var reformlinjen blitt så upopulær at president Boris Jeltsin lå an til å tape valget for kommunistpartiets Gennadij Ziuganov. Prisene var sluppet løs og hadde spist opp pensjoner og sparepenger. Liberalisering og privatisering var blitt skjellsord blant russerne.

Maktens menn trodde de kom til å tape. Men eks-privatiseringsminister Anatolij Tsjubais kom på en glimrende idé under det økonomiske toppmøtet i Davos. Russlands indrefilet var fremdeles på statlige hender: råvaregigantene innen olje og mineraler. Hvis oligarkene brukte sin mediemakt til å vinne valget for Jeltsin, skulle de få kjøpe energi- og mineralselskapene ved å få aksjer i bytte mot lån.

Kampanjens slagord var at kommunistene ville skru klokka tilbake. Taktikken virket. Jeltsin vant og Menatep fikk kjøpe Yukos Oil for 310 millioner dollar.

For å ekspandere, inviterte man inn andre investorer. En av dem var amerikaneren Kenneth Dart. Minoritetsaksjonærer som ham følte at Khodorkovskij lurte dem ved å trekke verdier ut av datterselskaper og trikse med tall og holdingselskaper.

Milliarder

Det verste for Russland var at pengene ikke ble brukt inne i landet, men sendt utenlands. Det er snakk om astronomiske summer: Anslagene varierer fra 200 til 500 milliarder dollar på sju år.

En av Yukos største datterselskaper er Tomskneft i Tomsk i Sibir. Innbyggerne sier Yukos bevisst styrte bedriften slik at titusenvis av oljearbeidere mistet jobben.

Dokumenter viser at Yukos har etablert stråselskaper på Kypros, i Sveits, i Karibien og andre steder.

Blant stråselskapene er Valmet, registrert på Isle of Man. Det interessante er at Valmet spilte en sentral rolle i Bank of New Yorks transaksjoner, og denne banken er mistenkt for å stå bak USAs største hvitvasking av penger noensinne. Det er snakk om opp mot 10 milliarder dollar som ble ført ut av Russland like før russiske statsfinanser brøt sammen i slutten av august 1998.

RIKING: Forfatteren David Yallop stiller spørsmål ved hvor rikingen Mikhail Borisovitsj Khodorkovskij har pengene sine fra.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!