Hvor mange flere må dø?

LONDON: Kugalskapens menneskelige ofre lider en fryktelig død. Sakte, men sikkert makter ikke kroppen å fungere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Storbritannia har foreldre og ektefeller til snart 90 personer sett sine elskede svinne hen.

Ingen vet hvor mange liv den nye varianten av Creutzfeldt-Jakobs' sykdom (CJD) kommer til å kreve.

- Forskerne har flere ubesvarte spørsmål i dag enn for et halvt år siden, mener professor i nevropatologi, Jan Mæhlen.

- Dette fordi det hele tida dukker opp nye opplysninger som gjør at det må stilles spørsmål ved det forskerne allerede vet, eller tror de vet, sier Mæhlen.

Unge ofre

Den nye varianten av Creutzfeldt-Jakobs' sykdom kan komme til å kreve mange tusen flere menneskeliv. Man frykter at så mange som 150000 mennesker kan komme til å dø av den menneskelige varianten av kugalskap.

Hittil har CJD krevd forholdsvis unge ofre, i alderen 12 til 55 år. Forskere heller mot den oppfatning at unge kan være mer mottakelige for sykdommen. Tidligere i høst ble det imidlertid kjent at en 74 år gammel mann døde av sykdommen. Dette har ført til nye spekulasjoner om hvor mange som kan ha lidelsen latent.

Må revurdere

- Vi må nå revurdere de analysene vi har gjort hittil fordi vi til en viss grad har blitt villedet av at så vidt mange unge har fått sykdommen, har professor Roy Anderson uttalt til avisa The Independent. Anderson er en av Storbritannias fremste eksperter på den menneskelige utgaven av kugalskap, han er også regjeringens rådgiver på området.

- Dette ene tilfellet gjør at vi må se på sykdommen i en bredere aldersgruppe enn hittil, mener professoren. Tidligere har Andersons team anslått at rundt 6000 personer ble smittet mellom 1980 og 1996.

Om den maksimale inkubasjonstida er såpass lang som 60 år, vil dette tallet kunne stige til formidable 150000 smitteofre. Ingen vet nemlig med sikkerhet hvor lenge mennesker kan bære den fryktelige sykdommen før den slår ut.

- I snitt stiger antall ofre med cirka 30 prosent i året, forskernes problem er imidlertid at de ikke vet når denne økningen kommer til å avta fordi de ennå ikke vet hvor lang inkubasjonstid sykdommen har, forteller professor Mæhlen til Dagbladet.

Villedet

Sjokkerte briter fikk tidligere i høst vite hvordan politikerne i flere år villedet om hvorvidt kugalskap kunne smitte over til mennesker.

Gang på gang gikk politikerne ut og forsikret at britisk kjøtt var trygt. Statsråder lot seg avbilde med sine egne barn i ferd med å innta hamburger, for å vise hvor ufarlig det var.

Nå vet folk flest så altfor godt at sannheten er en helt annen. Britene har på nært hold sett de fryktelige konsekvensene av galskapen.