Hvor mye er dette livet verdt, Storebrand?

I 1990 ble Katrine (21) erklært invalid etter en bilulykke. I fjor ble Storebrand dømt til å betale jenta 10,1 mill. kroner. Selskapet nekter å betale.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Katrine Bråtane (21) trenger hjelp til alt. Hun er lam fra nakken og ned, og er lenket til rullestolen. Når hun står opp om morgenen, får hun hjelp. Når hun spiser, studerer, går på badet og legger seg, har hun med seg et annet menneske. Rullestolen som hun styrer med haka, er kroppen hennes.

- Jeg er heldig som har mange gode venner, men jeg kan ikke forvente at de vil være der for alltid. Framtida avhenger av rettssaken, sier Katrine Bråtane til Dagbladet.

I neste uke skal Høyesteretts kjæremålsutvalg avgjøre om saken kommer opp for Høyesterett.

Klokka er så vidt passert 07.00. Katrine sitter allerede i rullestolen. På bordet foran henne står en kopp te. Hun er rak i ryggen og beveger munnen fram mot et stort sugerør. Om vel en time begynner den første forelesningen på Universitetet i Oslo. Jeg spør om det er plass til oss i bilen oppover til Blindern.

- Bil? Nei, jeg tar T-banen. Jeg synes det er like greit, sier Katrine.

I morgenmørket

Venninnene Solvor Berntsen (22) og Natasja Issaeva (30) bor sammen med henne i en enkel leilighet i Strømsveien på Vålerenga. Venninnene er Katrines personlige assistenter med beskjeden lønn fra det offentlige. Uten dem hadde hun ikke hatt muligheten til å kjøpe sin egen leilighet og flytte for seg selv. Klokka har så vidt passert 07.30 når Solvor legger skinnene til døra slik at Katrine kan trille ut. I morgenmørket haster hun mot T-banen i rullestolen som hun styrer ved å bevege haka mot ei kule. På samme måte kan hun bevege seg framover og bakover. Slik erstatter den multifunksjonelle stolen kroppen hennes. Hennes muligheter til å bevege seg ligger i rullestolens begrensninger.

Katrine Bråtane (21)

  • Katrine Bråtane ble 100 prosent medisinsk invalid etter at hun ble påkjørt av en lastebil i 1990. Ulykken skjedde da Katrine red hjemover langs riksvei 416 mellom Risør og E18 i Aust-Agder.
  • Lastebilsjåførens forsikringsselskap Storebrand tilbød henne 250000 kroner i erstatning i tillegg til standardkompensasjonen på 1,42 millioner kroner.
  • I 1996 økte de tilbudet til 825000 kroner. Etter første runde i domstolen i 1997 ble Katrine tilbudt 4,5 millioner kroner. Både hun og Storebrand anket. I oktober i fjor slo Agder lagmannsrett fast at Storebrand må betale Katrine 10,1 millioner kroner. Storebrand anket saken til Høyesterett.
  • I neste uke skal Høyesteretts kjæremålsutvalg avgjøre om saken kommer opp for Høyesterett.

Tapper

- Det går stort sett greit å ta banen. I forrige uke var det billettkontroll to ganger. Jeg ble litt skuffet da kontrollørene ikke spurte meg om jeg hadde billett, men jeg hadde vel virket litt overivrig dersom jeg hadde ropt etter dem, sier Katrine.

Hun smiler opplagt fra stolen. Beina henger nedover mot fotstøtta. Armene ligger livløse i fanget. Ansiktet strutter av glede og liv.

Klokka er så vidt passert 08.00. Katrine har dårlig tid, første forelesning begynner snart. Hun hater å komme for seint. Da kan hun heller ikke spørre noen om hjelp til å ta av seg lua eller finne fram bøker fra veska. Hun triller inn på første rad idet forelesningen er i ferd med å starte.

I løpet av våren skal hun avlegge forberedende og fakultetsprøven ex.fac. Til høsten har hun lyst til å studere teologi ved Menighetsfakultetet. Eksamen tar hun på vanlig måte.

- Da jeg skulle ha hjemmeeksamen i fjor høst, søkte jeg om ekstra tid. På eksamenskontoret sa de at jeg kunne bruke både en og to uker ekstra. De hadde visstnok ikke vært borti et så «ille tilfelle» tidligere, så de viste ikke hva de skulle gjøre, sier Katrine.

Til våren avlegger hun eksamen med bare en time ekstra. Hun skriver på datamaskin gjennom et blåserør. På skjermen synes bildet av et tastatur. Når en markør er på riktig bokstav, blåser hun lett i røret. Slik skriver hun - det tar tid, men hun ønsker å gjøre det selv.

- Akkurat nå er maskinen ødelagt, så jeg skriver ved hjelp av en pinne i munnen. Det tar mye lenger tid, og jeg blir sliten i nakken.

Reiser alene

Mens de andre elevene noterer sitter Katrine og lytter. I lunsjpausen blir hun matet av venninnene. Universitetsområdet er dekket av brustein med egne løyper for rullestolbrukere. Katrine har kartet i hodet. Etter tre forelesninger er klokka 20.00 om kvelden. Venninnene har reist hjem, og Katrine reiser alene med T-banen til Vålerenga. På Majorstua kjører hun av for å bytte T-bane. Det er kaldt ute.

- Det er dumt at vi må av her. Du skjønner dette er den eneste perrongen hvor jeg vet at det er lett å komme inn og ut av vognene. Da får det ikke hjelpe at det er kaldt ute, sier Katrine.

Hjemme sitter venninnene og venter. Katrine ferdes rundt i Oslo uten noen mulighet til å nå dem dersom noe skulle skje. Når hun kommer hjem, banker hun med en pinne på vinduet eller roper, slik at Solvor eller Natasja kan åpne døra for henne.

- Jeg er ikke redd. Det er så mange gode mennesker her ute. Jeg er glad for at jeg får treffe dem. Jeg tror på det gode i menneskene. Derfor håper jeg også at det ordner seg med rettssaken, sier Katrine.

Mange venner

Hjemme er stua full av venner. Hver tirsdag samles vennegjengen for å se på TV. Katrine setter seg foran «bestevennen» - en kraftig vifteovn som er plassert en knapp halvmeter fra ansiktet hennes.

- Jeg fryser, skjønner du. Det tar liksom litt tid å få varme i kroppen.

Katrine er blid og sosial - et midtpunkt blant vennene. Når de drar like før midnatt, smiler hun farvel. Natasja tar med Katrine på badet. Dagen er over. Katrine blir hjulpet opp i senga. For første gang kan man se at hun er ganske høy. Den tynne kroppen ligger livløs i senga. Hun løfter forsiktig på hodet. På veggen henger det bilder av familie og venner pluss en plakat av skyskraperarbeiderne i New York.

- Jeg liker å se opp på det bildet, sier Katrine fra senga.

Før Natasja går ut fra soverommet, kobler hun til en babysitter slik at Katrine kan gi lyd fra seg dersom hun trenger hjelp.

- Det hender seg at hun blir varm eller kald om natta, og da er det jo ingenting hun kan gjøre, sier Solvor og slokker lyset.

TRENGER HJELP: For å komme inn på lesesalen på det nye Universitetsbiblioteket, må man låse inn klær og bagasje. Venninna Solvor hjelper Katrine.
PÅ FORELESNING: Katrine studerer ved Universitetet i Oslo. Til våren avlegger hun forberedende. Deretter har hun tanker om å studere teologi ved Menighetsfakultetet.
MORGENSTELL: Klokka er så vidt passert 07.30. Bestevenninna Solvor Berntsen hadde kjent Katrine i et halvt år da den tragiske ulykken inntraff. De to pleide å ri sammen. Nå hjelper Solvor bestevenninna med tannpussen.