Hvor skal de få pengene fra?

Erna og Siv lover penger i øst og vest, men har ingen god forklaring på hvor pengene skal komme fra, mener økonomieksperter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det vanskeligste har vært de økonomiske vurderingene, innrømmet påtroppende statsminister Erna Solberg til Dagbladet etter fremleggelsen av den nye regjeringserklæringen.

I erklæringen skriver den nye regjeringen blant annet at de vil føre en ansvarlig økonomisk politikk, gjøre norsk økonomi mindre sårbar for svingninger i oljeprisen, og oppnevne en produktivitetskommisjon.

De vil også senke skatten for lønnsmottakere, trappe ned formueskatten, fjerne arveavgiften, styrke pensjons- og BSU-ordningen og heve grensen for tollfri import.

Må prioritere - Jeg tror de skal få en veldig stor oppgave med å få endene til å møtes. Hvis de skal greie å kjøre en like stram politikk som den avtroppende regjeringa, så må en del mennesker naturligvis bli skuffet over skatteletta, sier Ola Honningsdal Grytten, professor ved Norges Handelshøyskole.

Grytten understreker at regjeringen legger opp til et mer fleksibelt arbeidsmarked og kutting i byråkratiet, som på sikt kan gi økt vekstkraft, men de «ikke bare kan si opp folk over natta».

- Innstrammingen av byråkratiet vil ta lang tid, om vi i det hele tatt vil se noe til den.

Han sier den nye regjeringen er heldige på grunn av dårlige konjunkturutsikter, noe som kan være en unnskyldning til å «tøye strikken litt».

- Det kan være en reddende engel. De som har trodd at den nye regjeringen kan trylle, blir nok skuffet. De må prioritere like hardt som den forrige.

Kostbar kontantstøtte Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, synes det er positivt at de blåblå legger handlingsregelen til grunn.

- Det er også positivt at de har et generasjonsperspektiv, og at de eksplisitt legger vekt på de som skal komme etter oss, sier hun.

- Jeg er noe mer skeptisk til det voldsomme fokuset på infrastruktur i form av veier og togbaner. Jeg mener infrastruktur i form av satsing på kunnskap og skole er vel så viktig for framtida.

Ulltveit-Moe trekker fram at den nye regjeringen vil bevare kontantstøtten, og utvide ordningen til å inkludere toåringer.

- Det gir absolutt alle de gale insentivene. Det trekker kvinner ut av arbeidslivet og tilbake i hjemmet, det er elendig for inkludering av innvandrerkvinner, og det er kostbart, sier hun.

- Et annet prioritert område bør være effektivisering av offentlig sektor. De blåblå har snakket mye om å gjøre det enklere for næringslivet, noe som er en god ambisjon, men det er også viktig å ha trykk på at offentlig sektor må effektiviseres.

Penger i øst og vest Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim mener særlig to punkter i regjeringens erklæring er av interesse for privatøkonomien.

- Ved siden av skattelettene og fjerningen av arveavgiften, er det særlig pensjonssparingen og BSU-sparingen som interesserer meg, og som jeg tror kan være gunstige for å motivere til økt sparing, sier han.

Kvadsheim stiller seg likevel spørsmålet hvor den nye regjeringen skal få alle pengene fra.

- De vil bruke penger i øst og vest, men vi får få forklaringer på hvor de vil hente disse pengene fra. Og om de ikke har noen god plan for det, havner de i luksusfellen, sier Kvadsheim.

- Det lurer jeg litte grann på også, sier Grytten fra Norges Handelshøyskole.