UMULIG BALANSEKUNST:  Spriket mellom det han sa i psykiatersamtalene og politiavhørene, for ikke å snakke om innholdet i manifestet hans, og det han nå forteller i retten er enormt. Det er en  umulig balansekunst å skulle forsvare det hele, mener Andreas Wiese.  Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
UMULIG BALANSEKUNST: Spriket mellom det han sa i psykiatersamtalene og politiavhørene, for ikke å snakke om innholdet i manifestet hans, og det han nå forteller i retten er enormt. Det er en umulig balansekunst å skulle forsvare det hele, mener Andreas Wiese. Foto: Torbjørn Grønning / DagbladetVis mer

Hvor tilregnelig er egentlig Breivik?

Dersom Breivik prøver å skjule en psykose, gjør han en svært god jobb, skriver Andreas Wiese.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han kan virke som en bunt med diagnoser. Spørsmålet om den bunten er tilregnelig eller ikke. Det kommer visst an på hvem som ser. Og når de ser.

Massedrapsmannen Breivik var i dag ofte veltalende, velformulert og smidig i sin argumentasjon. Han forstår hvor aktor eller sakkyndige vil. Han prøver å komme dem i forkant med sin argumentasjon.

Spriket mellom det han sa i psykiatersamtalene og politiavhørene, for ikke å snakke om innholdet i manifestet hans, og det han nå forteller i retten er enormt. Det er en  umulig balansekunst å skulle forsvare det hele.

Gitt umuligheten leverer Breivik likevel et dyktig forsøk. Han argumenterer som en fullt tilregnelig mann. Fullstendig uten empati, men med god situasjonsforståelse. Stort sett.

For innimellom glimter noe annet til. Psykiaterne Husby og Sørheim har ikke bare misforstått ham. De har løyet. Åtti prosent av deres referat av hva han sa er løgn. De har blant annet latt være å skrive «jeg». Selv om han sa det.

Flere ting er merkelige. Han bruker mange ord men svært få fakta, fakta som han til gjengjeld gjentar gang etter gang, gjerne i identiske, besvergende formuleringer.  

Hans kritikk av norsk rettspsykiatri koker ned til to punkter: Over halvparten av Quislings regjering etter krigen ble sendt på til psykiatriske institusjoner etter krigen. Og en norsk psykiater skal for mange år siden ha støttet Sovjetunionens bruk av psykiatriske institusjoner mot opposisjonelle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er de to eneste punktene han nevner. Selv synes han de forklarer alt. Han ser simpelthen ikke skogen for to små trær.

Trær som heller ikke fins. Det var bare en eneste NS-statsråd etter krigen som ble kjent utilregnelig.  Og justisminister Riisnæs var nok glad for diagnosen. Den kan ha reddet ham fra å bli skutt. I samtalene med psykiaterne var Breivik sikker på at også psykiater Leo Eitinger hadde støttet Sovjetunions psykiatribehandling av dissidenter. Det er bare helt feil.

Det er som Breivik tar noen få fakta, noen knappenåler i det store virkelighetskartet, og lar dem definere hele sitt verdensbilde. Han skråsikker på at de er riktige. Selv om de er feil. Men han aner at noe er galt. Han nekter å si hvem som ga ham opplysningene.

Det er ikke friskt, men gjør det ham utilregnelig? Bruk av få og svært tvilsomme fakta er til å kjenne igjen, både i noen nettdebatter og i annen ekstremistisk argumentasjon.

Breiviks fornuft har gått i vranglås og han bruker sine talegaver til å forsvare sine feilslutninger. Det skjer for mange. Men Breivik er så mye mer låst. Det er en avgrunn mellom hans verbale smidighet rundt disse forestillingene og hans nesten hjelpeløse språklige stivhet når befinner seg midt i dem.

Dette er en mann som slåss for en tilregnelighetsdiagnose. Prøver han å skjule en psykose gjør han en svært god jobb. Da må han ha klart å kapsle inn sine vrangforestillinger, mens hans lar sitt mer kommunikasjonsdyktige narsissistiske jeg takle kontakten med omverdenen.

Selv går han bare med på at han er forretningsmanns-narsissist, som andre vellykkede mennesker. Men han er ikke forfengelig, ikke nå lenger.

I følge seg selv har han ikke kjøpt et eneste plagg siden 2006. Da har han glemt en paradeuniform. Den uniformen hans tidligere jeg gjerne ville pynte seg med i rettssalen.

Overflaten virker tilregnelig. Det må eventuelt være i de smale, dype sprekkene noen psykiatere mener å skimte utilregneligheten under.