KONKLUSJON 1: Breivik er psykotisk og ikke strafferettslig tilregnelig, mente rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
KONKLUSJON 1: Breivik er psykotisk og ikke strafferettslig tilregnelig, mente rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby. Foto: Håkon Mosvold Larsen / ScanpixVis mer

Hvor tilregnelig er egentlig norsk rettspsykiatri?

Anders Behring Breivik er helt utilregnelig. Og fullt ut tilregnelig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De to nye rettspsykiatriske sakkyndige er ikke i tvil i sin konklusjon: Brevik var ikke psykotisk, han har ikke en alvorlig psykisk lidelse med betydelig svekket evne  til realistisk vurdering. Han handlet ikke under en sterk bevissthetsforstyrrelse. Breivik er rettslig tilregnelig og det er en høy risiko for gjentatte voldelige handlinger.

Problemet er selvsagt at forrige sett med sakkyndige var like klar i sin sak: Breivik er psykotisk og ikke strafferettslig tilregnelig. De to parene med psykiatere kan ikke begge ha rett. Nå skal rettspsykiatrisk kommisjon vurdere også denne rapporten. Det er overveiende sannsynlig at de heller ikke denne gang vil ha innsigelser. Rapporten vil godkjennes. Vurderingen at han er rettslig tilregnelig er like korrekt gjennomført som vurderingen av han ikke er rettslig tilregnelig. Og rettspsykiatrien har et alvorlig problem.

Psykiatri er ikke en eksakt vitenskap. Det er et element av skjønn i enhver psykiatrisk vurdering  Godt kvalifiserte kolleger kan være helt uenige i sine konklusjoner. De kan seg i mellom akseptere at konklusjonen kommer an på øynene som ser og hvordan spørsmålene vektlegges. Det kan psykiatrien leve med. Men det er ikke like lett for rettspsykiatrien.

Rettspsykiatri som institutt tåler mindre tvil og uenighet.  Rettspsykiatrerne må lande på en konklusjon, og konklusjonen har store konsekvenser for både offer og tiltalt. Det er vanskelig å leve med at skyldspørsmålet skal bli avgjort, ikke av psykiatrien som fag, men av hvilken psykiater du spør.

Retten skal vurdere begge rapporter. Men retten må komme til en konklusjon, ikke et kompromiss. Hvis et vitne sier at en katt var svart og en annen at katten var hvit, kan ikke retten konkludere med at katten var grå.

KONKLUSJON 2: Brevik var ikke psykotisk og har ingen psykisk lidelse med betydelig svekket evne til realistisk vurdering. Han handlet ikke under en sterk bevissthetsforstyrrelse 22. juli og er dermed rettslig tilregnelig, mener de rettspsykiatrisk sakkyndige Terje Tørrisen (t.v.) og Agnar Aspaas.
Foto: Erlend Aas / Scanpix
KONKLUSJON 2: Brevik var ikke psykotisk og har ingen psykisk lidelse med betydelig svekket evne til realistisk vurdering. Han handlet ikke under en sterk bevissthetsforstyrrelse 22. juli og er dermed rettslig tilregnelig, mener de rettspsykiatrisk sakkyndige Terje Tørrisen (t.v.) og Agnar Aspaas. Foto: Erlend Aas / Scanpix Vis mer

Hadde de to rapportene begge gitt uttrykk for stor tvil, gitt uttrykk for at det var vanskelig å trekke en slik klar konklusjon, hadde rettens problem vært like stort. Men da hadde situasjonen vært enklere for faget rettspsykiatri: For legfolk er det ikke vanskelig å tro at mennesker kan vippe mellom det tilregnelige og det utilregnelige. Men psykiaterne gir inntrykk av å være like sikre som de uenige.

Når psykiatri brukes som et rettslig verktøy må det eksistere en viss forutsigbarhet. Hvis godt kvalifiserte fagfolk er så uenige som i tilfellet Breivik, hvordan vet vi da hvor sikre uttalelsene deres har vært i andre rettsaker? At det finnes to separate psykiatriske rapporter på samme person i samme rettsak er så absolutt unntaket. Hvordan kan vi nå vite om og hvor ofte konklusjonene hadde spriket like mye i andre rettsaker? Kan det være slik at det i en rekke tilfeller finnes en høy eller rimelig grad av tvil vi aldri har fått vite om? Da bør vi endre praksis.

Skal Breivik kjennes tilregnelig må retten konkludere med at den første rapporten var feil. Skal han kjennes utilregnelig er det rom for tvil. Men da kan vi også ende i en situasjon der en person to rettspsykiatere etter grundig observasjon mener var ikke-psykotisk og tilregnelig likevel ikke kan dømmes for terror og massedrap. Det kan bli vanskelig å leve med.

Det er ikke gitt at spriket mellom vurderingene vil være like stort når saken nærmer seg slutten. Dersom et av de parene med psykiatere endrer sine konklusjoner etter å ha fulgt Breivik i retten blir orden på et vis gjenopprettet, en feilvurdering innrømmet. Er de fortsatt like uenige må vi enten konkludere med at ett sett psykiatere tar feil, eller erkjenne at rettspsykiatrien i seg selv er menneskelig, pluralistisk og feilbarlig.

RETTSSAK: Saken mot terrortiltalte Anders Behring Breivik starter 16. april. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
RETTSSAK: Saken mot terrortiltalte Anders Behring Breivik starter 16. april. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer