FANGET:  Over 100 fanger døde mens de ble mishandlet i et nettverk av amerikanske og allierte avhørskamre. Her voktes fem av ti mistenkte medlemmer av Taliban i Afghanistan. Foto: JOHN D. MCHUGH/AFP/SCANPIX
FANGET: Over 100 fanger døde mens de ble mishandlet i et nettverk av amerikanske og allierte avhørskamre. Her voktes fem av ti mistenkte medlemmer av Taliban i Afghanistan. Foto: JOHN D. MCHUGH/AFP/SCANPIXVis mer

Hvor var du da de torturerte?

Jan Egeland og Mariano Aguirre gir deg forklaringene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| MIDT I VÅR VESTLIGE kulturkrets begynte vår viktigste allierte å torturere fanger til døde i en operasjon vi deltok i. De 14 teknikkene som Bush-administrasjonen autoriserte inkluderte drukningstortur, innesperring i en liten mørk boks, psykologisk tortur og nektelse av søvn i opptil 11 døgn. Japanske fangevoktere som brukte disse teknikken under 2. verdenskrig var i følge amerikanske militærjurister krigsforbrytere. Over 100 fanger døde mens de ble mishandlet i et nettverk av amerikanske og allierte avhørskamre.

Dette er ikke avskyelige handlinger i en fjern diktators torturkamre, eller nazistenes eller kommunistenes herjinger under eller etter den andre verdenskrig. Dette var del av en større operasjon våre vestlige, liberale rettsstater var med på. Vi deltok med soldater, etterretning, logistikk og penger i den "krigen mot terror" som var rammen for krigsforbrytelsene. Etter at USAs hemmelige tjenester hadde fått grønt lys til å pine fanger fikk CIA foreta over 1000 flyginger, ofte med navnløse fanger, i europeisk luftrom fra Sola i nordvest til Romania i sørøst. Romania var for øvrig et av flere land som trolig gav tillatelse til avhør og mishandling av fanger i lokale amerikanske fangeleire.

ET FLERTALL I EUs
Parlament anklaget europeiske regjeringer i 2007 for å skjule hva som faktisk skjedde med fangene som ble transportert og internert i hemmelighet. Flere land har ikke bare transportert og oppbevart amerikanernes fanger, men også overlevert egne fanger i CIAs vold. Dette gjorde blant andre svensk politi med egypterne Ahmed Agiza og Mohammed El Zary som siden forsvant inn i fangeleirsystemet hvor torturen florerte. I følge rapporter både fra EU-parlamentet og Europarådet har vi akseptert grove overgrep i egen bakgård som vi er flinke til å fordømme alle andre steder.

Mens forsvarsløse fanger, noen var hardbarkede terrorister - andre helt uskyldige, ble slått i hjel av amerikanske soldater på Bagram flybase i Kabul kjørte våre militære og sivile tjenestemenn i Afghanistan daglig forbi. Mens President Bush's nærmeste krets planla hvordan torturen skulle legitimeres, forklares og utøves i nettverket av hemmelige så vel som velkjente fangehull i Europa, Midt-Østen og andre verdensdeler forble vi europeerne tause og lojale bidragsytere til "kampen mot terror" i Afghanistan.

MENS FLITTIGE amerikanske jurister produserte argumenter mot at Genévekonvensjonene, FN konvensjoner og Habeas Corpus prinsippene skulle gjelde i "vår kamp" mot "våre fiender", argumenterte våre parlamentarikere og frivillige organisasjoner for internasjonal rettsforfølgelse av latinamerikanske og afrikanske ledere fordi de hadde brutt med de samme prinsippene.

Vi er heldige som lever i vesteuropeiske velferdssamfunn hvor parlamentarikere passer på at vi får alle våre trygder, pensjoner og subsidier. Vi har et utall ombud som skal se til at våre rettigheter forsvares. Vi har riksrevisjoner som passer på at skattebetalerne ikke skal betale en eneste ekstra lunsj når vi er på reise til, for eksempel, Afghanistan.

Da er det mildest talt besynderlig at årene med torturen som trampet på våre nasjonale grunnlover, vår straffelov og vår folkerett ikke har fått flere av våre nasjonalforsamlinger til å organisere høringer og undersøkelseskommisjoner om hvordan det hele kunne utvikle seg foran vår nese? Og hvor var våre jurister og revisorer og journalister? Og hvor var vi, forskere og kommentatorer, som nå skriver dette?

DET VAR VEL KJENT
hva som skjedde, lenge før New York Times kom med den siste bølgen av detaljerte beskrivelser av krigsforbrytelsene og bedrageriene. Allerede i september 2001, for over syv år siden, erklærte visepresident Cheney at USAs president ville gjøre "krigen mot terror" til en skitten og illeluktende affære: I beste sendetid erklærte han at de hemmelige tjenestene ville få frie tøyler og tillatelse til å gå "over på den mørke siden".

Samtidig gikk underholdningsindustrien i gang med å planlegge den velregisserte TV-serien "24" som i hver eneste episode sprer løgnen om at man kan og må pine den ene avskyelige for å redde de tusener av uskyldige. Den framtredende akademikeren Michael Ignatieff som da ledet et menneskerettighetssenter på Harvard og nå er statsministerkandidat i Canada, var en av akademikerne som begynte å argumentere for at tortur kunne være moralsk og politisk nødvendig.

Slik kunne Bush/Cheney uhindret rive ned arven fra presidentene Lincoln og Washington. Disse forbød alle grusomheter mot fanger under borgerkrigen på 1800-tallet og mot engelske fanger under frigjøringskrigen på 1700-tallet da de frie styrkene ikke fikk "kopiere britenes brutalitet". Uavhengighetserklæringen, som inspirerte vår egen grunnlov av 1814, er tuftet på forbudene mot maktmisbruk, vilkårlig arrest og tortur.

INGEN AV DE POLITISKE, militære eller administrative lederne fra "krigen mot terror" har blitt stilt rettslig til ansvar for det som skjedde i Guantánamo, Abu Graib, Bagram og andre steder tortur er dokumentert. Nesten bare menige menn er stilt for retten for overgrepene som skjedde i et system som ble organisert og kontrollert av toppledelsen i det Hvite Hus, CIA og Pentagon. President Obama har sagt han vil lukke det mørke kapittelet i USAs historie og se framover. Da bør han be rettvesenet etterforske de som satt med det politiske og administrative ansvaret. Dersom chilenere og argentinere klarte, etter internasjonalt press, å etterforske sine ledere — hvorfor ikke USA? Samtidig må ikke bare Guantánamo stenges, men også de militære tribunalene som ikke oppfyller internasjonale rettsnormer.

Det lederskapet vår kulturkrets utviste for to og tre hundre år siden har vi manglet i det siste tiåret. Det er feil å isolere sivilisasjonssvikten til Bush, Cheney, Rumsfeldt og deres medsammensvorne. Det kolossale vestlige hykleriet, som en hel verden var vitne til, fikk utvikle seg over år og stanset ikke før president Obama ble valgt i og av amerikanerne selv i 2008. USAs allierte gjorde tilsynelatende lite for å stanse rettsløsheten for navnløse fanger som ble fraktet mellom hemmelige og kjente torturkamre. Hvorfor, må det være grunn til å spørre?

Hva blir nå gjort for å få de ansvarlige for retten? Europarådets kommisjonær for menneskerettigheter Thomas Hammarberg har oppfordret medlemslandene om å legge alle fakta på bordet om hva som faktisk skjedde fra 2001 til 2008 og ikke la skyldige slippe unna. Herved er utfordringen videreformidlet.

 

Jan Egeland (bildet) er direktør i NUPI, Mariano Aguirre er direktør ved Det norske fredsbyggingssenter, NOREF. De skriver sammen dagens Agenda i Dagbladet. Foto: SCANPIX/AP Vis mer