Hvordan bli norsk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Torsdag la statsborgerlovutvalget fram sin innstilling til kommunalminister Sylvia Brustad. Utvalget har arbeidet i knapt to år. Til dets mandat hørte blant annet at det skulle utarbeide utkast til ny lov om norsk statsborgerrett og vurdere hvordan erverv av statsborgerskap kan bidra til integrering og samfunnsdeltakelse.
  • Til det siste punktet hører to spørsmål: Skal man kreve kjennskap til norsk språk og landets samfunnssystem for å få statsborgerskap? Skal Norge tillate dobbelt statsborgerskap? Utvalgets flertall går mot særlige kunnskaper for å få statsborgerskap, mens man vil åpne for dobbelt statsborgerskap. Mindretallet ønsker tester i språk og samfunnskunnskap, og er motstander av dobbelt statsborgerskap.
  • Dobbelt statsborgerskap er på framvekst i den vestlige verden. Det må sies å være en institusjon som naturlig følger den omvurdering av nasjonalstaten som globaliseringen medfører. Spørsmålet om kunnskapskrav er mer komplisert. Mindretallet påpekte at man ikke kan delta i den demokratiske prosessen uten grunnleggende kunnskapskrav.
  • Første forutsetning for samfunnsdeltakelse er uten tvil at man har visse grunnleggende kunnskaper om landet man bor i; på den andre siden er fornorskningskampanjen overfor Norges tradisjonelle minoritet, samene, en ytterst ufin historie om tvang og overgrep. I dagens Norge er samisk likestilt med norsk der det er aktuelt.
  • At en bofast minoritet har kunnet beholde sitt språk, svekker ikke norsk som samfunnets viktigste kommunikasjonsmiddel. Det er et forsvinnende mindretall av ressurssvake mennesker som ikke kan norsk når de søker om statsborgerskap. Det gjelder særlig kvinner som holdes utenfor samfunnet av patriarkalske tradisjoner som står fjernt fra det norske samfunnet.
  • Vi vil likevel være varsomme med å knytte tilegnelsen av statsborgerskap til språk- og samfunnskunnskaper. I første omgang bør storsamfunnet finne fram til andre sanksjonsmidler overfor dem som eventuelt nekter andre å lære språket, framfor å støte de språkløse enda lenger vekk fra samfunnet ved å nekte dem de rettighetene statsborgerskapet fører med seg.